Publisert 9. mai 2017 kl. 12:00
De er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og 46 prosent av de faglige ansatte ved universiteter og høyskoler er kvinner. Men det er først og fremst menn som sitter i de faglige toppstillingene. Bare 28, 2 prosent av professorene og dosentene er kvinner. Det viser tall fra tilstandsrapporten for høyere utdanning, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte i dag.
De siste årene har kvinneandelen i disse stillingene økt med ett prosentpoeng i året. Det imponerer ikke kunnskapsministeren.
– Det går jevnt og trutt fremover. Og i den sammenheng tror jeg vi skal legge vekt på jevnt og trutt, og ikke fremover. For det er klart at det får en effekt i et tiårsperspektiv, men veldig imponerende kan jeg ikke si at det er, sa han.
– Det er bra at andelen vokser, men samtidig er det langt igjen. Det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og det burde allerede nå gjenspeiles i professor- og dosentstillinger, mente Røe Isaksen.
Her ser du utviklingen:
Her ser du hvem som hadde høyest og lavest andel kvinnelige professorer og dosenter blant de statlige institusjonene:
Fem på topp:
Fem på bunn:
Norsk studentorganisasjon synes også utviklingen går for tregt. Med dette tempoet vil det være kjønnsbalanse først om 22 år, påpeker de i en pressemelding.
– Vi har ikke tid å vente 22 år før vi har reel kjønnsbalanse på toppnivå i norsk akademia. Nå må det iverksettes konkrete planer for å få et mangfoldig og likestilt akademia, og det må jobbes aktivt for en bred rekruttering både blant studenter og ansatte. Vi er ikke tjent med at akademia er dominert av ett kjønn, sier leder Marianne K. Andenæs
For mange midlertidige
Kunnskapsministeren kjeftet også på institusjonene for at de har for mange ansatte på midlertidig kontrakt. Mer en dobbelt så mange vitenskapelig ansatte ved høyskoler og universiteter er midlertidig ansatte som i arbeidslivet for øvrig.
– Jeg forstår at universitets- og høyskolesektoren er annerledes enn en del av det andre norske arbeidslivet, og det kan være gode forklaringer på at man må ha litt høyere midlertidighet. Men sannsynligvis er det ikke gode forklaringer på at midlertidigheten er så høy og vedvarende, sa han.
Her ser du utviklingen for tre stillingsgrupper siden 2007:
Kunnskapsministeren viste til at midlertidigheten i undervisnings og forskningsstillinger bare var redusert med 2,6 prosentpoeng de siste ti årene.
– I løpet av den perioden har alle regjeringene vært opptatt av dette, snakket om det, det har kommet inn i tildelingsbrev og vært en del av styringssamtalene. Fra 2015 til 2016 gikk midlertidigheten svakt opp. Det viser at det er en viktig oppgave å få ned unødvendig midlertidighet, sa han.
Her ser du hvilke statlige institusjoner som har høyest og lavest andel midlertidige undervisnings- og forskningsårsverk (2016)
Flest midlertidige:
Færrest midlertidige:
Få flere nyheter og kommentarer om høyere utdanning og forskning: Følg Forskerforum på Facebook.
Torbjørn Røe Isaksen minnet om at dagens tjenestemannslov skal erstattes av en ny lov om statens ansatte, og at det her blir strammet inn på bruken av midlertidige ansettelser. Men lovforslaget har blitt dårlig mottatt av fagforeningene. Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mente det var så mange unntak og tolkningsrom i lovteksten at han var usikker på om den var egnet til å få ned midlertidigheten.
Les også:
