Publisert 19. februar 2024 kl. 14:43
Reallønnsvekst, utdanning må lønne seg og en mer fleksibel frontfagsmodell. Det var hovedbudskapet da Unio inviterte til pressebrief om lønnsoppgjøret i forrige uke.
Guro Lind, som skal i gang med sitt siste oppgjør som forhandlingsleder for Unio stat, har lenge vært opptatt av at statlige ansatte med høy utdanning faller fra lønnsmessig. Når Forskerforum spør Lind om målene for sitt siste oppgjør, svarer hun at den største seieren allerede er oppnådd: en felles avtale med Akademikerne. En «massiv levering» som hun er stolt av å ha fått til, forteller hun.
– Det gir oss ikke bare et godt handlingsrom, men det er også et skjold når staten kommer med krav som de gjorde i fjor. Det er ikke riktig medisin for å løse utfordringer lokalt, sier Lind, som her viser til at utjevning var et sentralt krav i fjorårets lønnsoppgjør.
– Staten gikk med på 31 000 i flatt kronetillegg sammen med LO og YS. Vi kan ikke kalle det noe annet enn en utdanningsfiendtlig profil. Det betyr en solid lavere lønnsøkning for alle med høyere utdanning.
– Du snakker også om lønnsnivået til dem med høy utdanning – mange setter kanskje pris på et tillegg på 31 000 kroner?
– Ja, det kommer an på hvor du er på lønnsskalaen. Det er klart at kronetillegg ofte lønner seg for de med lavest inntekter, men for arbeidstakere med lange utdanninger, så betyr det en mindrelønnsutvikling. Vi jobber med hvordan vi kan ta vare på begge gruppene, sier Lind.
Er LO utdanningsfiendtlige? Overhodet ikke, svarer leder Peggy Hessen Følsvik når Forskerforum møter henne i Folkets hus på Youngstorget.
– For LOs del er det noen viktige prinsipper som ligger i bunnen her. Det handler om å alltid sikre at også de lavest lønnede får ta del i verdiskapningen, og at vi ikke må få for store forskjeller i samfunnet vårt, sier Hessen Føsvik, før hun kommer inn på de ferske tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Staten kom godt ut av det i fjor, med en lønnsvekst på 6,4 prosent. Lønnsveksten for industrien var 4,8 prosent.
– Nå skal ikke jeg mene for mye om at staten har dratt av gårde i forhold til det andre området – vi skal vente til vi skjønner mer av hva som faktisk har skjedd her – men på oss kan det virke som staten rett og slett har mistet kontrollen på lønnsdannelsen. Hvis Unio synes det er greit og virkelig mener at det er fint med større forskjeller i samfunnet vårt, da får de stå for det – og så er vi rett og slett uenige.
– Mistet kontrollen på lønnsdannelsen?
– Staten bør være de fremste forsvarerne av en forhandlingsmodell som har gjort at vi har høy levestandard her i landet, nemlig frontfagsmodellen. Vi er enige om at vi skal holde fast ved modellen, og da kan vi ikke tillate at lønnsdannelsen blir en alles kamp mot alle, og at det igjen fører til større forskjeller mellom folk. Vi har kalt det en ulikhetsmaskin, sier LO-lederen.
– Hva mener LO er riktig medisin for å sikre lønnsutviklingen blant de med høy utdanning?
– Vi skal ha en rimelig lønnsutvikling for alle, og vi skal passe på at forskjellene ikke blir for store – ikke minst at offentlig sektor får ta del i verdiskapningen som blir skapt i privat sektor. Det har gjort at offentlig sektor har klart å følge med på lønnsutviklingen i privat sektor. Denne koblingen vil vi miste hvis vi sprenger frontfagsmodellen, som tydeligvis er det Unio peker på her.
«Regjeringen er selvfølgelig opptatt av at det fortsatt skal lønne seg å ta utdanning», svarer statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Så mange som tre av fire statlig ansatte har høyere utdanning, ifølge Gjul. Hun er imidlertid opptatt av å unngå for store forskjeller mellom de statlige ansatte med lavest og høyest lønn.
«Mesteparten av lønnsveksten i staten skjer som resultat av de sentrale partenes prioriteringer i oppgjøret. LO og YS var fornøyde med profilen som ble resultatet i avtalen staten har med dem. Jeg registrerer at Unio kritiserer profilen på en tariffavtale de ikke er en del av» skriver hun på e-post.
Til tross for at TBU-tallene viser at statsansatte fikk den høyeste lønnsveksten i fjor, er Guro Lind like bekymret for lønnsutviklingen til Unios medlemmer. Hun mener det meste av lønnsveksten har gått til forsvaret, ikke forskere og politifolk.
– Det er fortsatt utfordringer i staten. Det er systematisk lavere lønnsutvikling for en del av våre medlemmer. Vi har jobbet lenge med å prøve å finne ut hvorfor det er sånn, og en del av forklaringen er at noe skjer i glidningen.
Glidning betyr lønnsøkning som skjer utenfor lønnsoppgjøret, for eksempel bonuser og overtidstillegg. I dag deles regningen på alle.
– Ved å dele regningen på alle, får de som bruker mindre penger enn gjennomsnittet, en mindre lønnsutvikling. Nå håper jeg på en modell som er mer rettferdig og sikrer alle over tid – det er et hårete mål, og den siste brikken i systemet – som hadde vært godt å få på plass, sier Lind.
Les også:
