Av Julia Loge
Publisert 22. februar 2018 kl. 08:45
– Dette er en gammel diskusjon, og jeg mener at en foretaksmodell passer dårlig for universitetenes virksomhet og behov, konstaterer Hans Petter Graver, professor i privatrett ved Universitetet i Oslo.
Graver reagerer på ledelsen ved de største universitetene støtter regjeringserklæringens punkt om å utrede foretaksmodell og andre muligheter for en endret tilknytningsform mellom universitetene og staten.
– Foretaksmodeller er særlig innrettet til å gi institusjonene frihet til å tilpasse seg markedet og økonomiske insentiver. Og jeg er mye mer redd for at det vil true den frie forskningen, enn det å være underlagt staten, som de er i dag, sier Graver til Forskerforum.
– Hvis det blir et opprør mot å utrede nye modeller for økt autonomi, så må man gå i seg selv og se om man faktisk ikke ønsker økt autonomi, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.
Forrige uke sa rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, til Forskerforum at han mener økt autonomi bør være så viktig at forskere ikke gjør opprør mot dette forslaget.
Tror du professorene kommer til å gjøre opprør, som i 2003?
– Ja, det håper jeg.
– Argumentet om større autonomi er etter mitt syn et skinnargument. Det vil ikke gi universitet større autonomi i den faglige utviklingen, men skape større press for markedstilpassing. Og det er en autonomi universitetene ikke trenger eller bør ha, sier Graver.
– Universitetene er jo ikke truet bare av dette – det har kommet stadig mer press i retning av markedstilpasning, men de samme argumentene for og mot er der fortsatt, på samme måte.
Graver mener ikke at noe særlig er endret siden universitetenes tilknytningsform ble diskutert for 15 år siden. Han ser en endring på det politiske nivået, både universitetene og offentlig sektor møter et sterkere press om markedstilpassing,
– Det har kanskje gjort at endel i ledelsen er mer vant til tanken, enn de var den gang og derfor ikke reagerer instinktivt på samme måte som tidligere. Men ser man på de reelle argumentene er det ingen endring, sier Graver.
Da universitetene leverte høringsuttalelser på Ryssdal-utvalgets forslag om å gjøre universitetene til selvstendige rettssubjekter, var det ingen av de statlige institusjonene som var for.
– Universitetene, deres utdanningstilbud og faglige utvikling må være lydhørt for samfunnet og samfunnsrelevant, men det må skje etter faglige vurderinger og ikke økonomiske, etter mitt syn, sier Graver.
Graver forteller at det er ikke aktuelt å bruke statsforetakloven for å forstå hvordan en foretaksmodell i universitetssektoren kan komme til å se ut. Skal universiteter bli foretak, så vil det kreve en egen lov.
Likevel er det flere elementer Graver mener kommer til å ligge i bunn dersom det lages en foretaksmodell. Universitetene kan bli skilt ut som egne enheter, altså egne rettsubjekter. Staten vil fortsatt ha mulighet til å øve innflytelse gjennom foretaksmøtene og ved at staten vil kunne utnevne flertallet av styremedlemmene.
Det vil også avgjøre debatten om valgt eller ansatt rektor, for Graver regner med at i en foretaksmodell er rektor eller direktør ansatt av styret, ikke valgt av de ansatte.
– Det er vanskelig å tenke seg noe annet hvis man først lager en utskilt enhet, sier Graver.
Graver er også redd for at en foretaksmodell vil gå på tvers av den måten universitetene har kultur og tradisjon for å bli styrt på, med konsensus og i råd satt sammen av de faglig ansatte.
– Tradisjonen med faglig ledelse er så sterk i universitetets kultur at det vil bli veldig vanskelig å få gjennomført vedtak ved hjelp av de tradisjonelle styringsmåtene som vi kjenner fra byråkratiet og foretak, sier Graver.
Derfor tror han også at en foretaksmodell vil kreve et større byråkrati og flere ansatte i administrasjonen for å gjennomføre beslutninger.
