Publisert 4. november 2024 kl. 17:48
Forskning har vært en ikke-sak i presidentvalgkampen i USA, mellom Kamala Harris og Donald Trump. Det er derfor ikke klart hva utfallet av tirsdagens presidentvalg betyr, og hvilken vei kandidatene vil ta USA som globalt ledende innen forskning.
Det som er ganske sikkert er at forholdet til Kina i stor grad har påvirket USAs prioriteringer de fire siste årene, og vil gjøre det også i de fire neste.
USA og Kina er de to ledende forskningsnasjonene i verden. USA ligger an til å bruke opp mot 1000 milliarder dollar på forskning og utvikling (FoU) i år. Det tilsvarer et halvt norsk oljefond. Rundt 200 milliarder vil være betalt av det offentlige. Kina ligger fortsatt et hestehode bak målt etter pengebruk på forskning.
I Joe Bidens presidentperiode har det vært to omfattende satsinger som har gitt mer penger til forskning: Inflation Reduction Act og CHIPS and Science Act (begge vedtatt i august 2022).
Den første av disse skulle gi en boost til grønn og klimavennlig omstilling, etter at mange blant demokratene ønsket en «new green deal». Tiltakene i Inflation Reduction Act ble vannet ut i møtet med Kongressen, og inneholder i tillegg til mer penger til energiforskning også støtte til fossil energi.
CHIPS and Science Act skulle koble økt satsing på forskning tett mot trygging av USAs ledende økonomiske og teknologiske posisjon i konkurranse med Kina. Den skulle innen 2027 doble de årlige bevilgningene til National Science Foundation (USAs svar på Forskningsrådet) og styrke investeringer i sentrale områder som KI, roboter og kvantedatamaskiner.
Demokratenes daværende majoritetsleder i Representantenes hus, Chuck Schumer, dro stolte historiske paralleller da satsingen ble vedtatt. Han sammenlignet utfordringen USA i dag opplever fra Kina med det som har vært kalt «Sputnik»-sjokket, situasjonen ved inngangen til 1960-tallet da Sovjetunionen viste fram hvor langt de hadde kommet i raketteknologi og romfart. Sputnik ga støtet til president John F. Kennedys månelandingsprogram, som endte med suksess og den første amerikanske astronaut på månen innen tiåret var omme.
CHIPS and Science Act skulle også koble økt satsing på forskning med styrking og gjenetablering av USA industrielle produksjonsbase, og være en vending bort fra globalisering og utflagging av arbeidsplasser. Dette skulle vinne tilbake arbeiderklassevelgere, som gikk til Trump i 2016.
Produksjon av avanserte mikrochiper er en slags markør her. Integrerte kretser er en amerikansk oppfinnelse, men den globale produksjonen er i dag dominert av land i Øst-Asia. Kontroll med produksjonskjedene for de mest avanserte mikrochipene er en del av rivaliseringen mellom USA og Kina. Under Biden har USA gjennom en kombinasjon av eksportrestriksjoner og økonomiske støtteordninger som skal trygge at Kina ikke får tilgang til disse, og sikre økt produksjon i USA.
Det er uklart om ambisjonene i CHIPS and Science Act blir fulgt opp i de årlige budsjettene. I Kongressens budsjett for 2023/24 (i USA starter budsjettåret på høsten), som ble endelig vedtatt et halvt år på etterskudd, ble bevilgningen til National Science Foundation kuttet med 8,3 prosent fra året før.
Ifølge American Physical Society News gjør dette, sammen med andre kutt, at det allerede mangler 8 milliarder dollar på å oppfylle målene i CHIPS and Science Act.
Biden selv foreslo for budsjettåret 2024/25 ny økning til forskning, men ikke nok til å oppfylle målene i CHIPS and Science Act. Samtidig var sletting av studiegjeld og fjerning av studieavgifter på universiteter sentrale satsinger. Det kan være nyttig i et valgår.
Bevilgningene til forskning illustrerer at presidenten har ganske begrenset innflytelse når det gjelder føderale budsjetter i USA. Presidenten legger fram et budsjettforslag, men det er Kongressen som bestemmer. Dette kan også forklare at om vi går tilbake til perioden med Trump som president (2016-2020) økte forskningsbudsjettene, selv om Trump selv la fram forslag om store kutt.
Republikanerne er nå tvisynte om hva de vil med CHIPS og Science Act i neste periode. Mike Johnson, den republikanske lederen i Representantenes hus, antydet nylig at bevilgningene ville bli kuttet. Det kom imidlertid fram at det kan gå ut over planlagte investeringer i produksjon av mikrochiper i delstaten New York, i et distrikt republikanerne ønsker å vinne. Da modererte Johnson seg, og understreket at det bare var investeringene i alternativ energi han var motstander av.
Harris har hatt kort tid på seg siden hun ble valgt som demokratenes presidentkandidat, og går ikke til valg på et fullt politisk program. Når hun har snakket om økonomi, har hun ikke lagt så stor vekt på gjenreising av tradisjonelle industriarbeidsplasser som Biden. I stedet har hun snakket om å redusere levekostnader for vanlige familier og hjelpe små og mellomstore bedrifter i ulike sektorer. Det kan bety at den store satsingen på forskning ikke nødvendigvis overlever Bidens presidenttid, selv om Harris vinner valget. Men det er også mulig Harris tar med seg hele eller deler av hans politikk, som har bred støtte blant demokratene.
Trumps økonomiske politikk er enda mer skissemessig enn Harris’, men hans svar på utfordringene fra Kina er i første omgang og økt toll på alle varer, og spesielt på de som importeres fra Kina. Det er dette som skal styrke USAs økonomi og over tid hente jobber hjem. Troen på toll som virkemiddel kan gjøre økt satsing på næringsrelevant forskning mindre nødvendig. I praksis kan det likevel bli vanskelig for Trump å motstå forslag om bevilgninger som kan sikre USAs teknologiske forsprang på områder som KI eller roboter.
Samarbeid mellom USA og Kina om forskning dreier seg om omfattende samhandling på mange nivåer, også mange individuelle forskerkarrierer. Et stort antall studenter, doktorgradsstipendiater og forskere krysser grensene. De fleste har reist fra Kina til USA. Mange kinesere har fått en karriere i det åpne og merittbaserte amerikanske universitetssystemet.
Under Trumps presidentperiode startet USAs justisdepartement omfattende undersøkelser av kinesiskfødte forskere i landet, kalt the China Initiative. Målet var å oppspore og stanse økonomisk spionasje. Kritikerne mente at det førte til et klima av mistenkeliggjøring og fremmedfrykt og at det ble mindre attraktivt å søke en karriere i USA. The China Initiative ble avsluttet i 2022, to år inn i Bidens presidentperiode. Flere initiativer i Kongressen kan tyde på at republikanerne ønsker en gjenoppliving av programmet. Se også denne lenken.
Det er mange kryssende hensyn både i USA og Kina når det gjelder høyteknologiske sektorer. Mangemilliardær Elon Musk har i siste fase av valgkampen kommet inn som Trumps viktigste støttespiller. Det er også sagt at Musk vil få en viktig rolle som rådgiver om Trump vinner valget. Skal Trump lytte til Musk, er det verdt å merke seg at Musk er en mann som vet å gjøre bussines i Kina. En av Teslas største fabrikker ligger i Shanghai. Musk skal ha også ha fått klarsignal til å teste ut førerløse biler, med alt det innebærer av konstant datainnsamling og analyse, i Kina.
Det mest motstridene i alt dette er at samarbeidet mellom USA og Kina er det mest omfattende forskningssamarbeidet i verdenshistorien, målt etter bibliometriske analyser av forfatterskap på artikler. Samtidig ser de to landene seg som rivaler.
Samarbeidet begynte beskjedent i 1979 med at USAs daværende president Jimmy Carter og Kinas nye de facto leder Deng Xiaoping i 1979 underskrev en samarbeidsavtale, US-China Science and Technology Cooperation Agreement. Mellom 1979 og 2024 ligger Kinas enorme økonomiske, sosiale og teknologiske framskritt.
Tilhengere av avtalen, som har vært forlenget flere ganger, viser til at den har bidratt til en rekke nyttige vitenskapelige gjennombrudd. Kunnskap om betydningen av folsyre som kosttilskudd for gravide, som anbefales i Norge og mange andre land, er ett praktisk eksempel der resultater fra samarbeidet mellom amerikanske og kinesiske forskere har bidratt. Kritikere i Kongressen mener at avtalen betyr at amerikanske skattebetalere finansierer forskning til fordel for Kina.
Avtalen utløp siste gang i august og er foreløpig ikke fornyet. «Tough on China» er et slagord både Harris og Trump kan skrive under på.
Les også:
