Publisert 26. april 2024 kl. 19:34
Det vakte oppsikt da Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM) i et vedtak ba Statens helsetilsyn vurdere en artikkelserie i Dagbladet, for mulig brudd på helseforskningsloven.
NEM sendte saken til Helsetilsynet i 2023, og nå foreligger tilsynets konklusjon.
Forskerforum omtalte saken grundig allerede før den ble behandlet i komiteen, og har også dekket saken i etterkant.
Bakgrunnen for saken er at Dagbladet i sin artikkelserie «En syk skinasjon» brukte forskningslignende metoder for å forsøke å avdekke omfanget av spiseforstyrrelser i norsk toppidrett fra 1980-tallet og framover og blant unge utøvere i dag. Serien var publisert i 2021 og 2022.
NEM mente at metodene lignet så mye på helseforskning at prosjektet skulle være underlagt kravet om forhåndsgodkjenning av regionale forskningsetiske komiteer (REK), slik helseforskningsloven krever. Dagbladet hadde ikke bedt om slik forhåndsgodkjenning.
Det meste av artikkelserien er ordinært journalistisk arbeid basert på intervjuer. Avisa brukte imidlertid også blant annet en omfattende og detaljert psykologisk kartleggingstest rettet mot unge idrettsutøvere. Resultatene ble tolket ved Høgskolen i Innlandet. Det ble også benyttet analyser av blodprøver og medisinsk scanning av beinmasse hos voksne, tidligere toppidrettsutøvere.
Det er Statens helsetilsyn som sanksjonerer brudd på helseforskningsloven. I et vedtak offentliggjort fredag slår tilsynet fast at det ikke er grunnlag for reaksjoner, og avslutter tilsynssaken.
− Vi ser ikke grunnlag for å gjøre en videre vurdering av Dagbladets fremgangsmåte, eller følge dette opp på annen måte, sier direktør Sjur Lehmann i Helsetilsynet i en pressemelding.
Helsetilsynet konkluderer med at helseforskningsloven er lite egnet til å brukes på Dagbladets arbeid, og at tilsyn med pressen ikke er en oppgave for dem.
− Dette er en prinsipielt viktig sak, og vi er svært fornøyd med at Helsetilsynet så tydelig støtter vårt syn, sier sjefredaktør Frode Hansen i Dagbladet til egen avis.
Dagbladet har også hatt bred støtte i pressens egne organisasjoner. Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund sier til Dagbladet at hun mener at Helsetilsynet har gjort en riktig og prinsipiell avgjørelse.
Helseforskningsloven er beregnet på helsepersonell og forskere som driver klinisk forskning, ikke på journalister. Helsetilsynet har også lagt stor vekt på at ytringsfriheten og pressefriheten er sikret både gjennom Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som Norge har sluttet seg til.
I sin konklusjon skriver Helsetilsynet imidlertid at «avgrensning av helseforskningslovens virkeområde mot journalistisk virksomhet vil kunne innebære en viss risiko for omgåelse».
I uttalelsen heter det også at dette vil kunne føre til at «personer avgir personlig helseinformasjon, inkluderes i helseundersøkelser og eksponeres for funn, uten at helseforskningslovens beskyttelsesmekanismer gjelder».
Tilsynet peker særlig på kravet om informert samtykke, og behovet for å beskytte enkeltpersoner som kan få psykiske reaksjoner knyttet til deltagelse i en undersøkelse. Samtidig vises det til at andre lover enn helseforskningsloven kan gi vern i slike tilfeller.
Ikke-journalister som står for slike undersøkelser kan være omfattet av en annen lov, helsepersonelloven, selv om undersøkelsene ikke regnes som helseforskning.
I arbeidet med artikkelserien betalte Dagbladet for å få gjort undersøkelsene som inngikk i serien.
Norges idrettshøgskole (NIH) sto for røntgenscanning av flere tidligere toppidrettsutøvere. Instituttleder Klavs Madsen ved NIH sa i etterkant til Forskerforum at NIH heretter ikke ville gjøre slike oppdrag på initiativ fra media.
Også forskere tilknyttet Høgskolen i Innlandet og Oslo universitetssykehus samarbeidet med Dagbladet.
Les Forskerforums artikkel som forklarer hvorfor Dagbladets artikkelserie er kontroversiell:
