Av Aksel Kjær Vidnes og Julia Loge
Publisert 31. oktober 2019 kl. 10:51
– Vi har kuttet alt vi kan kutte. Nå må vi kutte i forskningen og undervisningen, sier Hans Fredrik Marthinussen. Han er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og medlem av fakultetsstyret. Han mener det er dystre tider i vente for fakultetet etter at regjeringen opprettholder det såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet (ABE-kuttet) i neste års statsbudsjett. I seks år har staten kuttet i sine overføringer til statlig finansierte virksomheter, inkludert universitetene, med en målsetting om å effektivisere driften. Til neste år blir kuttet på 0,5 prosent. For Det juridiske fakultet i Bergen er nok et år med kutt alvorlig, forteller Marthinussen.
– Vi har en liten administrasjon, vi har færrest ansatte per student blant jusutdanningene i Norge, og vi har et stort underskudd. Vi har allerede strammet inn når disse effektiviseringskuttene kommer, sier han.
– Vi får en liten økning på grunn av vår egen aktivitet ved at vi leverer flere studiepoeng og økt vitenskapelig produksjon, sier Olsen.
Problemet for Det juridiske fakultet er at fakultetet har få muligheter til å ta del i aktivitetsveksten for å kompensere for effektiviseringskuttet. Mens store fakulteter med få studenter per ansatt og store eksterne inntektskilder lettere kan omstille seg og dermed tåle et kutt på 0,5 prosent, er ikke det tilfellet her, forteller fakultetsdirektør Øystein Iversen.
– Juridisk fakultet har veldig få ansatte per student, og vi har en veldig liten eksternt finansiert portefølje, så vi er helt avhengige av den grunnbevilgningen som tilfaller oss, sier Iversen.
Hvis vi opprettholder den bemanningen vi har hatt til nå, vil vi gå med underskudd.
Øystein Iversen, fakultetsdirektør
– Vi har allerede veldig høy gjennomføringsgrad blant studentene våre, så vi har ikke noe stort potensial å hente ut der. Vi kan i liten grad øke inntektene våre med resultatbaserte parametere. Da blir vi veldig avhengige av grunnbevilgningen vår.
Han forteller at flere stillinger har blitt stående ubesatt på grunn av den økonomiske situasjonen.
– Det kan kobles direkte til effektiviseringskuttet, som mer enn spiser opp satsingen universitetsstyret har funnet rom til å gi oss.
Det setter fakultetet i en prekær situasjon.
– Hvis vi opprettholder den bemanningen vi har hatt til nå, vil vi gå med underskudd.
Dette bekymrer professor Marthinussen, som mener at undervisningen studentene får ved Det juridiske fakultet, allerede er for dårlig.
– Våre studenter har vesentlig mye mindre kontakt med vitenskapelig ansatte enn andre studenter på universitetet. De får utvilsomt et dårligere tilbud, sier Marthinussen.
Ved norske universiteter er det i gjennomsnitt ti studenter per ansatt. Ved landets juridiske fakulteter er det langt flere studenter per ansatt enn gjennomsnittet, men verst er det nettopp ved Universitetet i Bergen. Mens jusstudentene ved Universitetet i Tromsø er 16 per ansatt og jusstudentene ved Universitetet i Oslo er 22 per ansatt, er forholdstallet i Bergen 30 studenter per ansatt. Fakultetet prøver å skjerme undervisningen, men veiledning og sensur er områder som merker budsjettsituasjonen.
– Sensuren vår er på grensen til å være uforsvarlig, og vi tilbyr ikke den veiledningen vi skulle. Våre studenter får ikke mer enn ti timer veiledning på masteroppgaven. Det er helt uforsvarlig, sier Marthinussen.
Flertallet av studentene har ganske lav tillit til sensuren.
Emilie Mellbye Rytter, leder av studentutvalget
Leder for studentutvalget ved Det juridiske fakultet, Emilie Mellbye Rytter, bekrefter inntrykket.
– Flertallet av studentene har ganske lav tillit til sensuren, forteller Rytter.
De forteller at fakultetet har gått fra to til én sensor på eksamensoppgaver, og nesten bare eksterne sensorer fordi de ansatte ikke har kapasitet. Det har ført til et fall i kvaliteten på sensuren, som er synlig i en økning i antallet klagesaker og særlig merkbart i økningen i antall klagesaker der karakteren flytter seg med to karakterer eller mer.
– Alle tilfellene vi har hatt der folk har blitt flyttet, viser at vi har en del problemer med å sette riktig karakter. Men det er en prioritering vi har måttet gjøre. For å opprettholde samfunnsoppdraget vårt må vi ha et visst nivå på undervisningen, så i den grad vi må kutte noe, er det på sensur. Det er veldig krevende for studentene våre, som er urolige for om de får rett karakter, sier Marthinussen.
Det er ingen signaler fra Kunnskapsdepartementet om at regjeringen vil skjerme universitets- og høyskolesektoren for ABE-kuttet i fremtiden. Da Forskerforum intervjuet statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, etter budsjettfremleggelsen, understreket hun at det er opp til institusjonene selv å vurdere hvor kuttet skal tas.
– Jeg skjønner at det er utfordrende å kutte. Men alle som forvalter fellesskapets midler, må spørre hvordan de kan jobbe smartere. Universiteter og høyskoler styrer økonomien sin fritt, så hvor de skal ta kuttene, det må de bestemme selv, sier Nybø.
– For å sette ting i perspektiv: Til sammen på de seks årene med ABE har de fått 1,3 milliarder kroner i kutt, men i samme periode har de fått 225 milliarder i overføringer. På tross av kuttet har denne sektoren en realvekst, sier Nybø.
Samtidig åpner hun for at regjeringen vil vurdere innretningen på kuttene. I regjeringsplattformen åpnes det for en målretting av ABE-kuttet.
– Vi har tatt kuttet flatt fordelt for alle hittil, men jeg er villig til å vurdere andre måter å ta det på.
– Altså kutte mer hos noen enn hos andre?
– Ja, vår politikk har vært at vi tar det flatt, men hvis sektoren vil diskutere andre måter, er jeg åpen for det. Men dette er bare spekulasjoner.
For de ansatte og studentene på Det juridiske fakultet hjelper ikke statsrådens spekulasjoner.
– Hittil har man prøvd å kutte i sensuren for å unngå å kutte i undervisningen. Hvis vi får ytterligere kutt, frykter vi at de vil kutte i undervisningen i tillegg, sier Rytter.
For Marthinussen handler situasjonen ved Det juridiske fakultet ikke lenger bare om å få opphevet fremtidige kutt, men også om å få snudd utviklingen til en langsiktig satsing.
– Vi må ha en jevn vekst i budsjettene, så vi over tid kan ansette de beste kandidatene. Sammenlignet med andre fakulteter er det ingen som har så dårlige vilkår som jusstudentene, sier han.
Les også:
