Publisert 6. november 2024 kl. 09:04
Antall studieplasser i høyere utdanning har økt gjennom flere år, og Hoel viser til at krympende ungdomskull betyr økt konkurranse om arbeidskraften. Han stiller spørsmål ved om samfunnet trenger økt kapasitet for utdanning på universiteter og høgskoler.
Statsråden, som la fram regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar i Oslo tirsdag, mener at kapasiteten nå er høy nok.
Veksten i høyere utdanning har ifølge Hoel vært sterkere i Norge enn i nabolandene.
– Det er rimelig nå å stille spørsmålet om vi egentlig har nådd den kapasiteten som er formålstjenlig å ha som samfunn. I og med at vi også skal ha folk som gjør andre jobber i samfunnet. Jeg tror nok kanskje at svaret på det er ja. At vi nå har den kapasiteten vi bør ha, sier Hoel til Forskerforum.
Regjeringen har i flere stortingsmeldinger pekt på knapphet på folk i arbeidsdyktig alder som en viktig samfunnsutfordring i åra som kommer. Hoel har også vist til 2019-nivået (før ekstrabevilgninger under pandemien) som et naturlig nivå på kapasiteten i høyere utdanning.
Han går nå lenger enn tidligere i å konkludere med at det norske samfunnet kan ha nådd et tak på hva den samlede kapasiteten i høyere utdanning bør være.
Statsråden viser til at det er mangel på fagarbeidere og folk med utdanning fra fagskole. Ytterligere vekst i høyere utdanning kan gå på bekostning av dette. Han peker også på at ungdomskullene vil bli mindre. Ifølge ham er dette en trend man allerede ser i grunnskolen, før det vil forplante seg til videregående utdanning.
– Det vil komme til høyere utdanning snart. Det vil rett og slett være færre unge folk til å fylle studieplassene, sier Hoel.
Statsråden snakket om den generelle kapasiteten i høyere utdanning, og ikke om enkeltfag. Han ønsker seg en debatt om hva som er best fordeling mellom akademiske og ikke-akademisk utdanningsløp, og understreker at riktig dimensjonering ikke er noen eksakt vitenskap.
– Men vi heller nok til det synet nå at kapasitetstaket antagelig er nådd i høyere utdanning, legger han til.
Rektor Christen Krogh ved Oslomet er uenig med Hoel. Krogh mener statsråden begynner i feil ende, og at utgangspunktet må være hvilke kompetansebehov samfunnet har.
– Hvis signalet er at vi har nådd et maksimumsnivå når det gjelder kompetanse i det norske samfunnet, kan jeg ikke se at det er godt begrunnet. Snarere ser vi at samfunnet trenger mer kompetanse på mange områder, sier Krogh.
Oslomet-rektoren viser til debatten i kjølvannet av rapporten fra EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi, som understreker at EU må satse på kompetanse og forskning.
– I Norge i dag mangler det utdanning for mange tusen lærere og sykepleiere. Ifølge NHO og andre næringsorganisasjoner er det stor mangel på IT-kompetanse i næringslivet. Å si at vi nå har mange nok med høy nok kompetanse i samfunnet mener jeg altså ikke er riktig, sier Krogh.
Krogh er enig i at samfunnet trenger flere med yrkesfaglig utdanning, men stiller spørsmål ved om dette skal gå på bekostning av høyere utdanning. Rektor Trine Johansen Meza ved Høyskolen Kristiania deltok også på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar. Hun er enig med Krogh i at det er feil å sette et tak på høyere utdanning.
– Vi har en stor andel av befolkningen med bachelorgrad, men alle framskrivinger sier at vi trenger enda flere med mastergrad. Vi ser også at det trengs tilbud for de som skal ta etter- og videreutdanning. Vi trenger påfyll av kompetanse hele livet, sier Meza.
Meza peker også på behovet for flere med doktorgrad, og viser til NHOs årlige kompetansebarometer, som kartlegger etterspørselen etter arbeidskraft i samfunnet.
– Vi utdanner flere med doktorgrad enn før. Men vi har ikke nådd noe tak. Ifølge kompetansebarometeret trenger vi flere, sier hun.
På det forskningspolitiske seminaret tirsdag måtte Hoel forsvare regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, som har fått hard medfart i kunnskapssektoren. Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, utfordret statsråden til å slåss hardere for forskning og høyere utdanning.
– Nå er tiden for kunnskapssektoren til å stå sammen, vise det viktige arbeidet vi gjør, få fram hva som faktisk står på spill og hegne om verdien av forskning og kunnskapsutvikling for samfunnet vårt. Jeg håper at statsråden vil stå sammen med oss i den kampen, både i regjeringens budsjettkonferanser og i det offentlige ordskiftet, sa Lind.
Hun kritiserte både forslaget til 2025-budsjett og flere andre sider av regjeringens politikk, blant annet ønsket om å tone ned det akademiske innholdet i profesjonsutdanningene. Lind sa at kunnskap trenger langsiktig planlegging, og mente at dette også er nødvendig for at samfunnet skal utvikle seg.
– Vi burde ikke se bakover. Vi burde se langt framover, og i perspektivmeldingen som statsråden trekker fra ser regjeringen helt fram til 2060. Det må vi også gjøre i forskningspolitikken, sa hun.
Lind mente at det er helt nødvendig å investere mer i forskning for å nå regjeringens langtidsmål.
For Hoel ser virkeligheten helt annerledes ut. Han advarte mot å tegne et feilaktig bilde i den offentlige debatten av at forskning og høyere utdanning er under nedbygging.
– Min påstand er at det er ingen krise i norsk forskning og høyere utdanning. Tvert i mot. Mye går bra, sa han til salen.
Hoel viste også til tall som sier at Norge, også om 2025-budsjettet blir vedtatt som foreslått, ligger godt an i internasjonale sammenligninger når det gjelder pengebruk fra det offentlige på forskning og høyere utdanning.
Les også:
