Av Julia Loge
Publisert 17. juni 2019 kl. 23:30
Lørdag gikk fristen ut for å levere uttaleser til rektors forslag om å endre hvor Nord universitet tilbyr utdannelser. Forslaget går blant annet ut på å legge ned studiestedene i Nesna og Sandnessjøen, samt flytte sykepleierutdanningen i Namsos til Levanger. For å spare penger og styrke fagmiljøene, vil rektor vil samle mer av universitetets aktivitet i Bodø og Levanger.
Den 26. juni skal universitetets styre avgjøre fremtiden til studiestedene.
Nord universitet opplyser at de mottok rundt 275 uttalelser. De spenner fra enkeltstudenter og Nesna hagelag, til fylkestinget i Trøndelag. Mange av uttalelsene er kritiske til å legge ned all virksomhet i Nesna og til å flytte heltidsstudiene fra Namsos.
Blant dem som ikke støtter strukturendringen som er foreslått i høringsutkastet, er Bodø kommune. Men de protesterer ikke mot sentralisering. Det de reagerer på, er forslaget om like sterke campus i Bodø og Levanger. Istedet for å dele likt med Levanger, har formannskapet i Bodø vedtatt at de heller vil ha mer til Bodø.
«Skal Nord universitet lykkes faglig, og styrke sin posisjon som regional utviklingsaktør, må den faglige virksomheten konsentreres til færre steder, og Bodø kommune mener dette best kan gjøres ved å skape bærekraftige, sterke utviklingsorienterte fagmiljøer i Bodø», skriver kommunen i sitt svar.
Dette begrunner de med at Bodø allerede er størst, alle fakultetene er der, halvparten av studentene, rektor, den største forskningsaktiviteten og alle doktorgradsutdanningene.
«Bodø kommune mener at Nord universitet skal ha ett hoved-campus; med sete i Bodø. Det må ikke være tvil om hvor ledelsen er plassert; ei heller hvor tyngden av undervisning, forskning og innovasjon skal være plassert», står det i høringssvaret.
Varaordfører Alf Magnar Reberg (Sp) i Levanger tar imidlertid utspillet til Bodø-politikerne med ro.
– Det må de få lov til å mene, sier han til Forskerforum.
– At Bodø påberoper seg at de skal være størst, er ikke viktig for meg. Det som er viktig er at Nord universitet blir styrket, og at det blir et attraktivt sted å være student. Hvis styret mener det best kan nås ved å ha to likeverdige og like store campuser, slutter jeg meg til det, sier han.
Studiestedet i Nesna vil bli helt nedlagt dersom styret støtter forslaget fra rektor. I hennes forslag flyttes hele fagmiljøet i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning til Bodø. Mange av høringsuttalelsene er bekymret for rekruttering av lærere til regionen Helgeland.
En rektor fra Helgelandskysten forteller om hvordan hun tok lærerutdanning i Nesna etter at hun allerede hadde stiftet familie. Hun er bekymret for hva som vil skje hvis de ikke lenger skal utdanne lokalt.
«Hva vil skje når vi ikke kan rekruttere fra eget område? Jo, de små skolene på Helgeland får lærere som er på jakt etter «eventyret» – det året de bodde på ei øde øy og gikk på alle toppene på Helgeland! Året går, de flyttet og vi får inn nye eventyrere. Dette ser vi nå, dette vil vi se mye av om vi mister muligheten for å kunne rekruttere egne til utdanninga…», skriver Elin Nystad, som er rektor for Onøy-Lurøy oppvekstsenter.
Norske kvinners sanitetsforenings lokallag i Skage i Namdal har samlet 3602 underskrifter med penn og papir. «I Fredrikke Marie Qvams ånd kan ikke Skage Sogn Sanitetsforening bare se på at en så stor regional nedbygging skjer uten å protestere og særlig fordi dette kan gjøre det vanskeligere for kvinner å nå sine ambisjoner», skriver de i sitt opprop.
Likestillingssenteret KUN, som har kontorer i både Trøndelag og Nordland, mener det er behov for mer desentralisert utdanning enn det rektor foreslår. «Det er behov for utdanning utenfor de sentrale strøka fordi folk bor, lever og får barn her og», skriver de og viser til at regionen har skårer lavt på høyere utdanning og gjennomsnittlig fødealder. Derfor er de kritisk til både nedleggelsene i Nesna og Sandnessjøen og at fagmiljøene i sykepleie, vernepleier og paramedisin flyttes fra Namsos og Vesterålen til Bodø og Levanger.
I dag har Namsos både fulltidsutdanninger på campus og desentraliserte tilbud med nettundervisning og studiesamlinger. Rektor foreslår å flytte sykepleie og vernepleie til Levanger, mens paramedisin flyttes til Bodø og farmasi-utdanningens plassering må utredes nærmere.
Helse Midt-Norge er blant dem som er bekymret for rekruttering hvis sykepleie, farmasi og paramedisin flyttes fra Namsos, og viser til hvor mange av de ansatte ved sykehuset i Namsos og omkringliggende kommuner som er utdannet i Namsos.
Apotekforeningen, som er en bransjeorganisasjon for landets 943 apoteker minner om hvor dyrt det er å etablere nye laboratorier for farmasiutdanning, i tillegg til at studenter gjerne blir værende i nærmiljøet der de er utdannet og at Midt-Norge trenger flere farmasøyter.
«Vi frykter at flytting av læringsmiljøet kan medføre så store kostnader og etableringsutfordringer at det er en fare for at studiet nedlegges. (…) Ved en eventuell flytting til Bodø, vil man også bevege seg inn mot opptaksområde for farmasiutdanningen i Tromsø, som kan ramme søkningen til begge studiestedene på en negativ måte», skriver Per T. Lund, adm.direktør i Apotekforeningen.
Også Trøndelag Høyre har levert uttalelse. De er bekymret for konsekvensene for FoU-arbeidet i det lokale næringslivet. «Mange av studietilbudene og forskningsaktivitetene har direkte innvirkning på næringsaktivitet, og muligheten som bedriftene har til å rekruttere riktig kompetanse. Det er viktig at Nord universitet sees i sammenheng med viktige næringsklynger i landsdelen».
Et av disse selskapene er Pharmaq, som driver et «høyteknologisk biofarmasøytisk anlegg» i Namdalen og utvikler vaksiner til oppdrettsfisk over hele verden. Ifølge deres uttalelse er et betydelig antall av de ansatte er utdannet på farmasi i Namsos, og de framhever betydningen både av å kunne rekruttere direkte i lokalmiljøet og at universitetet er viktig for å gjøre Namsos til et attraktivt arbeidssted.
Trøndelag fylkesting er direkte: «Fylkestinget ber styret om å skrinlegge rektors høringsforslag og stille i bero omstridte forslag til flytting av fagmiljø», og heller utvikle en flercampusmodell i samarbeid med arbeidslivet og lokalsamfunnene.
Les også:
