Høgskolen i Innlandet utsetter universitetssøknaden igjen: – Tar lengre tid enn forutsatt
LUKK

Høgskolen i Innlandet utsetter universitetssøknaden igjen: – Tar lengre tid enn forutsatt

Av Jørgen Svarstad

Publisert 19. april 2022 kl. 23:17

Høyskolens ambisjon var å sende søknaden om å få bli universitet før sommeren. Men nok en gang blir den utsatt, bekrefter rektor Peer Jacob Svenkerud.

– Det var en betydelig ambisjon å sende søknadene før sommeren. Men vi må sende den når vi er klar til å sende den. Slik vi ser det nå, blir den ikke sendt før tidlig på høsten, sier rektor Peer Jacob Svenkerud ved Høgskolen i Innlandet (HINN) til Forskerforum.

Som kjent vendte det statlige organet Nokut tommelen ned for HINNs universitetssøknad i juni 2020. Høyskolen hadde blant annet for mange studenter per ansatt og for få uteksaminerte ph.d.-er., fremholdt Nokut. Men å gi opp var aldri et tema. Daværende rektor Kathrine Skretting sa optimistisk til Forskerforum at hun ikke utelukket å sende en ny søknad allerede samme år.

Fakta
Det har vært planer om et eget universitet i Innlandet i mer enn 20 år.

Da Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer slo seg sammen i 2017, sto det i fusjonsplattformen at målet var å bli universitet innen 2020.
HINN søkte i desember 2018, men fikk nei av Nokut i juni 2020.

Kravene om tilstrekkelig antall faglig ansatte med høy faglig kompetanse, stabil forskerutdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet var ikke oppfylt, mente Nokut.

Så sa den nye rektoren Peer Jacob Svenkerud at ambisjonen var å søke høsten 2021. Men fordi de hadde litt færre disputaser enn beregnet, ble det utsatt.

Svenkerud sa til Forskerforum i februar i år at de har «en ambisiøs plan om å sende søknaden før sommeren.»

Men nå blir det altså nok en utsettelse.

Derfor blir søknaden forsinket

Forsinkelsen skyldes ikke at de ikke kommer i mål med å rette manglende Nokut påpekte, sier Svenkerud.

Derimot handler det at det tar tid å ferdigstille og oppdatere søknaden enn de hadde forutsatt, sier rektoren.

– Spesielt arbeidet med å beskrive de ulike ph.d.-områdene. Og i løpet av de siste årene har det kommet ganske mye informasjon som må inn og kvalitetssikres. Det tar tid. Så jeg har gitt beskjed til styret om at de ikke får denne saken til behandling før i slutten av august. Det er ambisjonen. Men vi vil uansett ikke sende den til styret før vi har den helt komplett, sier han.

– Det handler om at vi må ha en søknad som er så godt kvalitetssikret som overhodet mulig. Samtidig må vi ha alle disputasene på plass, sier han videre.

Er i rute med disputasene

Ett av kravene for å bli universitet er nemlig at høyskolen må kunne vise til minst fem årlige disputaser på to ph.d.-programmer. De er ikke helt i mål med det siste programmet. Så langt i år har to disputert, mens ytterligere to avhandlinger har blitt godkjent, forteller Svenkerud. Da gjenstår det bare én avhandling som må godkjennes.

– Og så har det vært innleveringer i tillegg, samtidig som vi forventer ytterligere innleveringer, sier han.

De er altså godt i rute.

– Det er ikke første gang dere utsetter søknaden. Er det et nederlag at dere må gjøre det igjen?

– Overhodet ikke. Hele poenget må jo være å sende en god søknad. Det er bra å ha ambisiøse tidsfrister. Men det er veldig mange ting som spiller inn her. Den dagen jeg tiltrådte som rektor, sa jeg at vi skal sende søknaden når vi opplever at den er god. Og det holder jeg fast ved. Dette er uansett bare snakk om noen måneder. Det er ingen dramatikk rundt dette.  

Hvor sikker er du på at dere får ja på denne søknaden?

– Jeg mener at vi kommer til å sende fra oss en god søknad, som jeg har god tro på. Men så vil det aldri være noen garantier.

Håper på å bli universitet i 2023

Den forrige universitetssøknaden brukte Nokut halvannet år på å behandle.

– Når kan Høgskolen i Innlandet være universitet?

– Jeg ønsker ikke å spekulere på noe bestemt tidspunkt. Det vil jo avhenge av behandlingstid og når søknaden endelig blir sendt. Men hvis vi sender søknaden tidlig på høsten, håper jeg at det skal skje i løpet av 2023.

I en orientering som høyskolestyret fikk i fjor høst, går det imidlertid frem at det kan være noen hindringer i veien. I 2020 mente Nokut for eksempel at høyskolen hadde en for lav andel ansatte i førstestillinger, altså stillinger som krever doktorgrad eller tilsvarende, til å bli universitet. Her har det bare vært en marginal forbedring. Høyskolen har nemlig hatt en stor vekst i den faglige staben de siste årene, men ikke alle har stillinger som krever doktorgrad.

Dessuten viser tallene at selv om høyskolen publiserer mer enn tidligere, går publiseringspoeng per faglige ansatt ned.

– Bekymrer det deg?

– Jeg skulle gjerne sett at den var høyere. Men det har også en forklaring. Vi har godt over 100 nye årsverk. Og vi ser også underliggende positive ting, som ikke beskrives i DBH (database med tall og statistikk, journ. anm). Og det er også viktig å få inn i søknaden, sier Svenkerud.

Les også: