Av Börge Nilsson/Textra
Publisert 5. januar 2015 kl. 09:27
– Politiet kan når som helst komme og tvinge oss til å stenge, sier jurist i LHBT-organisasjonen Rakurs.
I november 2013 ble den første hatklistremerket klistret på homo-organisasjonen Rakurs dør i Arkhangelsk. Foto: Börge Nilsson
– Skal forfattere som Sapfo og Oscar Wilde renses ut fra universitetet ettersom de skriver om homofile relajsoner, spør universitetslærer Tatiana Vinnitsjenko. Foto: Börge Nilsson
Da loven mot homopropaganda ble innført fikk Tatiana Vinnitsjenko besøk av politiet på forelesningene sine. Her står hun sammen med jurist Aleksej Kuroptjev. Foto: Börge Nilsson
Les også Forskerforums lederartikkel: Hatets retorikk.
– Sikkerhetspolitiet FSB styrer universitetets personalpolitikk. Vi straffes for at vi er aktivister, sier den avskjedigede professoren Oleg Kljuenkov.
I november for ett år siden ble det første klistremerket festet til organisasjonen Rakurs' dør i en høyblokk i Arkhangelsk. Rakurs er en såkalt LHBT-organisasjon som jobber for bedre vilkår for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
«Drep homoene som dritt» sto det, fritt oversatt. På bildet ser man en ung mann med lilla hår og regnbueflagg ligge med ansiktet mot bakken. Snart skal han knuses under en stor svart støvel.
Bildet bærer tydelige antisemittiske trekk. En drøy uke tidligere hadde russiske nynazister angrepet homoaktivister lenger sør, i St. Petersburg. En aktivist ble skutt i øyet med luftpistol.
Her oppe ved Nordishavet hadde det lenge vært roligere. Noen menn var imidlertid blitt truet med juling ute på bar. En jente var blitt angrepet da hun gikk i byen med en plakat.
– Det var spontane hendelser, ikke noe organisert. Men nå har de kommet hit også. Det har vært klistremerker på bussene i knapt en måned og nå har de funnet ut hvor lokalet vårt er, sa dosent og universitetslærer Tatina Vinnitsjenko da Forskerforum møtte henne for ett år siden. Hun er leder for Rakurs, som hun og noen venninner startet i 2007.
Forsiktig løsnet hun klistremerket fra døren.
– Det er tydelig at vi må skaffe vakter.
[wip4: photo=726071 width=512 align=middle]
– Ekstremismen får ryggdekning
Den statlige propagandaen mot homofili startet akkurat her i Arkhangelsk.
I september 2011 ble det forbudt å «propagandere for ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner» overfor umyndige. Tre måneder senere ble en lignende lokal lov vedtatt i St. Petersburg. Fra sommeren 2013 gjaldt den i hele Russland.
– Det blir så tydelig at ekstremister føler at loven gir dem støtte til å trakassere oss, sier Tatiana Vinnitsjenko.
Seksuell legning eksisterer ikke i russisk hatforbrytelseslovgivning, og den trusselen som klistremerkene står for, retter seg ikke mot ett individ. Derfor er det sannsynligvis ikke straffbart å klistre det opp. Likevel gjemte Vinnitsjenko på klistremerket og anmeldte hendelsen til politiet.
Hun underviser i russisk og lingvistikk ved Northern (Arctic) Federal University (Narfu), som på sine hjemmesider omtaler seg som et helt nytt og ambisiøst universitet, designet for å møte framtidens utfordringer i Nord-Russland og Arktis. Etter at loven om homofil propaganda ble innført for tre år siden, har Vinnitsjenkos forhold til ordensmakten vært anstrengt.
De yngste av studentene hennes er 17 år. Som umyndige omfattes de altså av loven mot homofil propaganda. Hvis noen av dem skulle spørre foreleseren sin om hun er lykkelig med sin kone, ville Vinnitsjenko bryte loven om hun sa det som det var.
– Studentene vet det, så de spør ikke. Jeg er en god lærer, studentene elsker meg, og de er ikke redde for homofili.
Politiet oppsøkte henne på universitetet og ville finne ut om hun bedrev forbudt propaganda på arbeidsplassen. De fulgte undervisningen, forhørte kolleger og tok kopier av undervisningsmaterialet.
Vinnitsjenko mistenker at hun har kolleger som gjerne hadde sett at hun mistet jobben.
– Men jeg regner med at rektor støtter meg. Det har hun gjort hittil, hun har kalt kampanjen mot meg for en heksejakt, sa Tatiana Vinnitsjenko for ett år siden.
Nå er situasjonen en annen.
[wip4: photo=726070 width=512 align=middle]
Skjønnlitterær sensur
Politiaksjonen på universitetet i 2013 startet også en diskusjon om å sensurere universitetets bibliotek, som alle studentene har tilgang til. Det gjorde Vinnitsjenko forferdet.
– Skal forfattere som Sapfo og Oscar Wilde renses ut ettersom de skriver om homofile relasjoner? Skal universitetet utelate viktig litteratur i undervisningen?
Loven mot homofil propaganda har flyttet grensene. For Rakurs er situasjonen blitt absurd.
– Vi må si nei til dem som er under 18 år. Vi kan bare tilby konsultasjoner hos psykolog, de får ikke delta i den vanlige virksomheten.
I dag er det tydelig at Kreml vil at Russland skal være et verdikonservativt alternativ til et påstått dekadent vesten. Ett middel er loven om «utenlandske agenter». En frivillig organisasjon som tar imot penger fra utlandet og forsøker å påvirke russisk politikk må registreres, gjennomgå nitide kontroller og merke alt informasjonsmateriale med ordene «utenlandsk agent». Begrepet var sterkt verdiladet under sovjettiden og har etter krisen i Ukraina nok en gang blitt stigmatisert.
Ettersom Rakurs har fått økonomisk støtte fra det svenske bistandsdirektoratet Sida, Civil Right Defenders, Nordisk Ministerråd og Open Society Foundation, risikerer organisasjonen å bryte loven.
18. desember 2014 ble Rakurs også innlemmet i registeret for kontakt med utenlandske agenter.
– Politiet kan når som helst komme og tvinge oss til å stenge. Ingen har råd til å betale så høye bøter, sier Rakurs' jurist Aleksej Kuroptjev.
Men i november 2013 lå myndighetene ennå lavt. I Arkhangelsk trodde aktivistene at statsledelsen ikke ville la dårlig publisitet i omverdenen få ødelegge for vinter-OL i Sotsji, Russlands store fest.
Da OL var avsluttet, tiltok urolighetene på Krim. Snart ble halvøya okkupert av små grønne menn i anonyme uniformer, som senere viste seg å være russiske elitesoldater.
Etter dette har trykket mot homoaktivistene på universitetet i Arkhangelsk også økt.
[wip4: photo=726066 width=512 align=middle]
Velbegrunnet uro
For ett år siden ville ikke professor Oleg Kljuenkov bli intervjuet av Forskerforum om sitt arbeid. Han hadde nylig kommet hjem fra en reise til USA, hvor han hadde søkt støtte til homofiles rettigheter i Russland hos Arkhangelsks vennskapsby Portland, kongressmedlemmet Patty Murray og tjenestemenn i Det hvite hus. Besøket vakte oppmerksomhet hjemme i Russland. I februar fikk Kljuenkov kritikk på en anonym homofob hjemmeside. Der ble også universitetets ledelse kritisert for å støtte homoaktivister.
Heller ikke en annen aktivist ansatt ved universitetet, Olga Pospelova, ville la seg intervjue av oss den gangen.
Begges uro viste seg å være velfundert.
I slutten av mars 2014 fikk universitetets administrasjon besøk av tiltalemyndighetene og sikkerhetspolitiet FSB. Oleg Kljuenkov sier at han da fikk en reprimande for å ha vært fraværende fra arbeidsstedet sitt i forbindelse med reisen.
– Men det er nonsens. Jeg hadde ingen forelesninger i det tidsrommet, og ingen har påstått at jeg ikke har passet arbeidet mitt.
Kljuenkov ble oppfordret til å si opp stillingen «frivillig», men nektet.
I mai var det nye inspeksjoner der personale fra FSB kontrollerte undervisningen hans. Den 18. juni fikk han sparken. Oleg Kljuenkov har forsøkt å få oppsigelsen opphevet i domstol, grunngitt med at den mangler saklig begrunnelse.
– Jeg tapte i første instans, men jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg har tenkt å slåss for rettighetene mine, sier han.
Kollegaen Olga Pospelova, som også er en av grunnleggerne av Rakurs, ble i juni innkalt til institusjonens rektor av universitetets sikkerhetssjef. I rommet befant det seg ytterligere en person som hun ikke gjenkjente, men som hun tror tilhører sikkerhetstjenesten. Pospelova fikk lese et notat fra tiltalemyndighetene der også hun ble anklaget for å ha vært ulovlig fraværende fra jobben mens hun skrev på avhandlingen sin. Fraværet skal ha vært i strid med russisk arbeidsrettlovgivning.
Anklagen er helt grunnløs, ifølge Pospelova, som medgir at hun befant seg i Brno, Tsjekkia, da hun skrev på avhandlingen.
– Det var der det beste miljøet for min forskning fantes. Jeg informerte avhandlingsavdelingen om fraværet og spurte om mitt nærvær på universitetet var nødvendig, skriver hun i et brev.
Hun har også forsøkt å få reprimanden opphevet i domstol, men har tapt i første instans, akkurat som Oleg Kljuenkov.
Den tredje som ble rammet, var Tatiana Vinnitsjenko, som i sommer ble stilt overfor et ultimatum. Hun skulle få beholde jobben hvis hun sluttet med all aktivisme og kunne garantere at Rakurs heretter ikke aksepterte universitetsansatte som medlemmer.
Hun har også nektet.
– Jeg kommer verken til å slutte som aktivist eller si fra meg jobben, sier Vinnitsjenko.
– Utrenskning
I forkant av vinter-OL i Sotsji prøvde Rakurs å få den internasjonale olympiske komité til å kreve gjennomgripende garantier for at ingen skal forfølges for sin seksuelle legning. Den strategien fungerte ikke.
– IOC hadde stor tillit til de russiske makthaverne. Det er så mye her som minner om Tyskland i mellomkrigstiden. Ikke bare Berlin-OL 1936, men også det at begge landene har hatt ønske om å forbedre seg for igjen å kunne føle stolthet. Da vil de rense ut det de oppfatter som dårlig. I Russland er det kaukasiere, sentralasiater og homofile. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan Russland snart havne der Tyskland var, sier Vinnitsjenko.
De tre i Arkhangelsk har fått støtte fra et nylig innstiftet, frittstående fagforbund for universitetsansatte, University Solidarity. Nestleder i forbundet, Pavel Kudjukin, er bekymret. Han sier at trykket mot universitetslærere er hardt nok som det er, og at trygghet i jobben er ikke-eksisterende. Det at FSB i Arkhangelsk bruker arbeidsrettslover mot universitetsansatte for å ramme samfunnsaktivisme, er nok ikke unikt, sier han:
– Risikoen er stor for at kolleger andre steder skal gjøre det samme mot homoaktivister.
Forskerforum har bedt ledelsen for Narfu-universitetet om å kommentere det som har skjedd. Narfus presseansvarlige, Vadim Rykusov, hevder etter å ha blitt purret at han ikke kan besvare Forskerforums spørsmål. Russisk medielovgivning krever, ifølge Rykusov, at spørsmålene stilles i et offisielt brev til universitetsledelsen, underskrevet av ansvarlig redaktør. Etter en ny henvendelse henviser Rykusov til en lovtekst som ved nærmere lesing ikke understøtter påstanden hans. Ifølge den kan kontakt med mediene delegeres til eksempelvis en presseavdeling.
Forskerforum sender imidlertid et offisielt brev, undertegnet ansvarlig redaktør, der vi spør hva som har skjedd med de tre og hvorfor, om det er korrekt at initiativet kommer fra myndighetene/FSB, om det er korrekt at årsaken er deres aktivisme, og om det er et problem for universitetet at de ansatte er LHBT-aktivister. Vi ber også å få vite hvilke norske universiteter Narfu samarbeider med.
Vi får aldri noe svar.
Oversatt av Cecilie Winger
