Publisert 26. september 2024 kl. 09:27
Høyre, som ligger godt an på meningsmålingene foran neste års stortingsvalg, har nylig lagt fram forslag til partiprogram for neste stortingsperiode. Forsøk med tre semestre i året og krav om at alle forelesninger skal legges ut digitalt er blant punktene. Det endelige programmet skal vedtas på landsmøtet neste år.
I likhet med dagens regjering mener også Høyre at perioden med vekst er forbi. Kari-Anne Jønnes, stortingsrepresentant og talsperson for forskning og høyere utdanning, vil ikke love mer penger for å unngå kutt for universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Hun mener imidlertid at det hadde vært mer ro rundt sektoren med Høyre i regjering.
− Forskning og høyere utdanning har fått god plass i programmet, med mange detaljforslag. Er det en indikasjon på at dere ser på dette som en vinnersak for Høyre?
− Forskning og høyere utdanning er viktig for Høyre. Og så er det slik at alle de store utfordringene vi ser nå − aldrende befolkning, klima og ikke minst den globale sikkerhetssituasjonen − har det felles at det trengs mer kunnskap og kompetanse. Vi er opptatt av å ta vare på det vi har, videreutvikle og tilpasse det til dagens situasjon.
− Det er mye snakk om kutt i sektoren, også i Stavanger der du nå er på reise med stortingskomiteen. Hvordan hadde dette sett ut med Høyre i regjering?
− Det er ingen grunn til å tro at det ikke ville vært nødvendig å se på bruken av midler totalt sett i UH-sektoren dersom Høyre hadde vært i regjering. Alle universitetene og høgskolene har hatt fokus på vekst i mange år. Fra nå av må vi ha mer fokus på kvalitet, innhold og arbeidsdeling. Vi må framover være flinkere til å se på hvem som skal gjøre hva og hvorfor. Demografiutviklingen viser også at det i åra framover blir færre barn og unge, og det vil kunne påvirke UH-sektoren.
− Helt ærlig, hvis du ser på den politikken som er på området nå, hva ville dere gjort annerledes om dere var i regjering?
− Det som har vært min og vår hovedkritikk av sittende regjering hele veien er at de har lave ambisjoner for sektoren. De firer på kravene. Og de har skapt uro. Og så har det hele veien vært mer kortsiktig finansiering. Forskning tar tid, og da må det være forutsigbarhet.
− Tall for offentlig finansiert forskning og utvikling forteller at det var sterk økning i den første perioden med Erna Solberg som statsminister, men siden 2018 har det ligget flatt. Og det ligger fortsatt flatt. Det var ingen økning i den siste stortingsperioden med Høyre i regjering.
− Nei. Det er riktig. Men da velger jeg å si som Espen Solberg i NIFU, at det stabiliserte seg på et høyt nivå. Ingen ting kan vokse inn i himmelen. For framtida er det grunn til å tenke at vi må bruke ressursene vi har med klokskap. Vi kan ikke tenke at alt skal økes eller at det kommer nye bevilgninger i statsbudsjettet hvert år, men at vi må se på hvordan vi bruker ressursene best mulig, også innenfor universitets- og høgskolesektoren.
− La oss se på noen konkrete punkter i forslaget til program. Et av dem dreier seg om kravet til utenlandske stipendiater om å lære seg norsk, der dere er uenige med regjeringen.
− Det er riktig. Vi synes det er direkte uklokt. Det vil koste institusjonene mye tid og menneskelige ressurser, og det vil også redusere attraktiviteten. Vi er et lite land og avhengig av å tiltrekke oss verdens fremste fagfolk innenfor flere områder.
− Er det ikke rimelig å kreve at de skal lære seg litt norsk? Det er bare 15 studiepoeng. De som kommer utenfra får lønn og arbeidsforhold som ansatte i Norge, som er veldig mye bedre enn stipendiater i de fleste andre land.
− Hvis de skal bli værende her, er det både fornuftig og rettferdig. Det vi har fått tydelig beskjed om (fra institusjonene − red. komm.) er at enten kan man forlenge perioden, og det vil koste ganske mye, eller så kan man redusere kravet til kvalitet i forskningen. Når vi har disse stipendiatene, vil vi heller at de skal bruke tid på forskning, enn at de skal ta 15 studiepoeng i norsk. Hvis de skal bli værende her, er det en selvfølge at de tilegner seg norskkunnskap.
− I programforslaget er det et punkt om å teste ut modeller for trisemester i høyere utdanning, altså tre semestre i året.
− Det er for de som ønsker å ta utdanning på kortere tid. Vi har fått innspill på det, og tenker at det kan være lurt å teste det ut denne modellen ved en del studier. Slik at studenter som har anledning til det, kan forsere studieløpet.
− Trenger man da flere ansatte på universiteter og høgskoler for å kunne gi tilbud året rundt?
− Det vil jo være en oppgave for universitetene å se på. Det er helt åpenbart at de som er ansatt i dag ikke bare kan fortsette å jobbe gjennom hele sommeren. De ansatte i UH-sektoren har som alle andre arbeidstakere rett på ordnede arbeidsforhold. For å få til dette vil det kreve en omorganisering, og det er ikke noe som kan innføres over natta. En forutsetning for å lykkes med noe sånt er at det er god dialog med sektoren, at institusjonene selv bidrar og at de ansatte inkluderes i arbeidet.
− Programforslaget har også et punkt om at det skal være et krav at opptak av alle forelesninger ved offentlige universiteter skal legges ut digitalt.
− Det er et punkt som er videreført fra eksisterende program. Det er noe vi aldri rakk å gjøre da vi satt i regjeringen. Det er rett og slett fordi det er mangel på kunnskap og kompetanse i samfunnet og dette kan bidra til å heve kompetansen.
− Det er mange sider ved dette. En av dem er rettighetene undervisere har til sitt åndsverk, på linje med alle andre som skaper noe?
− Ja, og derfor er dette noe som må sees ganske nøye på, fordi det er ikke helt enkelt. Men det kan jo tenkes at det er mulig å løse innenfor enkelte fag. Akkurat som med trisemester må det bred involvering til, og det er ikke noe som bare kan vedtas i en håndvending og så iverksettes. Begge forslagene vil kreve bred involvering og juridiske vurderinger.
− For å løfte blikket opp fra detaljene, Høyre vektlegger både det man omtaler som arbeidsrelevans og nytte, og forskning på høyt nivå knyttet til samfunnsoppdraget til breddeuniversitetene. Dere vil begge deler. Jeg synes det avtegner seg et bilde av en spagat.
− Jeg er veldig redd for at vi setter yrkesfaglige og akademiske utdanninger opp mot hverandre, eller at vi setter profesjonsutdanningene opp mot samfunnsvitenskapelige utdanninger og så videre. Den spagaten du beskriver, tror jeg er helt reell. Men jeg mener at dagens regjering har bidratt til å skape den i større grad enn tidligere. Som styringsparti har vi et stort ansvar for at vi klarer å dekke samfunnsbehovet. Men vi må også huske på å dekke kunnskapsbehovet i Norge. Som et lite land er vi nødt til å ha en betydelig kunnskapsberedskap, ikke minst med sikkerhetspolitiske situasjonen nå, må vi sørge for at vi har den kompetansen vi trenger innenfor kritiske områder.
− Akademisk frihet er også en del av programforslaget. Da Erna Solberg var statsminister var det en statsråd fra Fremskrittspartiet som het Per Sandberg, som mente at Havforskningsinstituttet måtte være næringsvennlig. Det ble oppfattet som et angrep på forskningsfrihet. Vil det skje igjen i en ny regjering?
− For Høyre er akademisk frihet grunnleggende viktig. Jeg har oppfattet at FrP har vært tydelig på at akademisk frihet og ytringsfrihet er viktig i denne stortingsperioden.
− Høyre har opp gjennom historien hatt ulike ansikter. Hvis du ser på den politikken som du har snakket om nå, og det som ligger i programforslaget, er det det pragmatiske Høyre eller det ideologiske Høyre vi ser?
− Jeg liker for egen del å tenke at det er begge deler. Jeg tenker at det ideologiske Høyre er nødt til å være pragmatisk for å finne de praktiske og gjennomførbare løsningene. Det ideologiske Høyre er veldig opptatt av å ivareta de verdiene og mulighetene og den kraften som ligger i utdannings- og forskningssektoren. Det pragmatiske Høyre er opptatt av å omsette den kraften til samfunnets beste. Jeg tenker at vi trenger begge, men at Høyres grunnleggende ideologi ligger her. Nemlig skaperkraft, kunnskap, kvalitet og demokrati. Og hvis vi skal få til det, så er vi helt avhengige av høyere utdannings- og forskningssektoren.
