Av Andreas Høy Knudsen
Publisert 2. mars 2015 kl. 09:31
NTNU sammenligner allerede mastergrader med skandinaviske teknologiuniversiteter, forteller prorektor Berit Kjeldstad. Foto: Åge Hojem/NTNU
– Vi er ikke interessert i å lage rankinglister eller fortelle på en tabloid måte om en norsk A er like god som en A fra utlandet. Vi vil undersøke mest mulig kvalitativt hvordan norske utdanninger står seg mot utdanninger internasjonalt, og da gjerne i land som kan tenkes å ligge bedre an enn oss, sier tilsynsdirektør Øystein Lund i Nokut.
Som det første offentlige kvalitetssikringsorganet i Europa skal Nokut prøve ut en modell for fagfellevurdering og sammenligning av masterprogrammer over landegrensene. Planen er at ekspertpaneler og fagfolk fra de enkelte utdanningene skal gå sammen med kvalitetssikringsorganene om å skape et nytt kunnskapsgrunnlag for kandidater til mastergrad. Alt fra studieplaner til undervisningsopplegg skal inngå i modellen.
– Studentene har selvsagt krav på best mulig kvalitet, og vi vil gi studentene en mulighet til å velge utdanninger som passer dem. Hvis kravene til hvor mye stoff som skal læres, altså læringstrykket, er vesentlig høyere på et studium i England enn i Norge, fortjener studentene å få vite om det, sier Lund. Noen av indikatorene kan være mengden litteratur det er normalt å lese utover pensum i et gitt studium, krav til selvstendighet i studiene, samspill med forskere og forskning, forventet læringsutbytte, samt eksamensoppgavenes relevans.
Mangler nasjonalt system
Ifølge universitets- og høyskoleloven skal norske institusjoner være satt i stand til å tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå.
– Vi har få indikatorer som viser om dette faktisk skjer i praksis, og Nokut ønsker en modell som kan brukes nasjonalt, sier Lund. Han mener det er et problem at formuleringen i loven er så upresis at institusjonene kan velge å se bort fra den – enten fordi det ikke finnes kontroll, eller fordi man tenker at kvaliteten på utdanningene uansett holder høyt internasjonalt nivå fordi de er norske.
Landene som Nokut skal sammenligne Norge med, vil trolig være blant de skandinaviske landene, og England, Nederland, Østerrike, Sveits, Litauen og Polen.
– Høyere utdanning har et internasjonalt preg hele veien, og det er mye internasjonalt samarbeid innenfor forskning. Vi vil styrke denne komponenten på masterprogramnivå, hvor studentene hittil har reist ut individuelt, sier Lund.
Tankekors
Norsk studentorganisasjon (NSO) mener dagens bachelorstudenter i stor grad mangler de opplysningene de trenger for å velge riktig masterutdanning.
– Informasjonsgrunnlaget er i dag veldig lite systematisert, og det er få studenter som samler inn og kartlegger informasjon basert på kvalitetskriterier. Vi har derfor positive forventninger til den nye modellen fra Nokut, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset. Han framhever noen faktorer for studentenes valg:
– Vi kunne tenke oss å få vite hvor fornøyde studentene på programmene er, vi ønsker å vite koblingen mellom forskning og undervisning, og vi vil vite noe om praksisgrad og arbeidslivskontakt på programmene, sier Langset. Han understreker at også institusjonene må være målgruppe for prosjektet.
– Jeg synes det er et tankekors at fagfellevurdering er et krav i forskningen, men ikke i utdanningen, noe vi har etterlyst i flere år. En internasjonal benchmarking må kunne hjelpe institusjonene i deres daglige arbeid for utdanningskvalitet i samarbeid med de studenttillitsvalgte, sier Langset.
– Fortsettelse av Bologna
NTNU har siden 2008 sammenlignet teknologiske masterprogrammer mellom fem tekniske universiteter i Norge, Danmark, Sverige og Finland.
– Erfaringen er at det er gjensidig lærerikt å sammenligne ambisjonsnivå, og det er absolutt en idé å lage en systematisk ordning på nasjonalt nivå, sier Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU. Hun påpeker at dagens kvalitetssikringssystem ikke gir noe mål på det nivået studentene kan forvente fra sine masterutdanninger.
– Fagfellevurdering har sine begrensninger, men det er den foretrukne metoden til å sammenligne forskning. Hvis Nokut prøver metoden på utdanning, kan vi kanskje utvikle ny metodikk, noe som er svært spennende, sier Kjeldstad. Hun anser Nokuts prosjekt som en fortsettelse av Bologna-prosessen for å sammenligne europeiske utdanningsgrader, kvalitet og nivå.
– Vi trenger en bevisstgjøring om hva vi prioriterer nasjonalt og på institusjonene, sier Kjeldstad.
