I kronikkberedskap
LUKK

I kronikkberedskap

Av Lina Christensen

Publisert 1. juli 2022 kl. 13:44

Når Karl Øyvind Jordell vandrer langs Lysakerelvens øvre løp, tenker han på det neste leserinnlegget han skal skrive.

Ti kjappe er Forskerforums månedlige spalte med Forskerforbundets medlemmer. Dette intervjuet ble først publisert i Forskerforums juninummer.

– Hva gjorde du før du ble emeritus?

– Det har vært litt fram og tilbake mellom forskjellige jobber i universitetsadministrasjonen ved UiO og som fagperson i Oslo og Tromsø, og en utredningslederstilling i det som nå er NIFU, som en mellomting. Akademisk har jeg primært forsket på lærerutdanning og lærere.

Fakta
Karl Øyvind Jordell
Stilling: professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO)
Utdanning: kristendomskunnskap og norsk mellomfag, pedagogisk embetseksamen og doktorgrad i pedagogikk ved UiO
Pensjonistmedlem i Forskerforbundet

– Du skriver stadig vekk leserinnlegg. Hva får deg til å ta til tastaturet?

– Det er fordi jeg føler at jeg ut fra min bakgrunn har noe å bidra med. Som nå i fuskesaken fra Agder: Jeg har både vært studentpamp, saksbehandler for tunge studentsaker og universitetslærer.

– Har du noen gode tips for å komme på trykk?

– Kort og litt spisst. Men det er ikke alltid så lett å etterleve. Jeg har vært forbauset de gangene jeg virkelig har vært spiss, og debattredaktøren sier at dette må vi publisere, mens når jeg prøver å være mer dempet, så er det vanskeligere.

– Har du tall på hvor mange leserinnlegg du skrev i fjor?

– Jeg aner ikke. Antagelig for mange.

– Du har vært særlig opptatt av lærermangel. Hvorfor har lærermangel blitt et problem, mener du?

– Opptakskravet er satt for høyt, slik at det blir ledige studieplasser og derav lærermangel. Det skyldes ikke firerkravet i matte, men kravet om 3,5 i snitt. Hvis man hadde justert til 3,4 eller 3,3, så hadde det sett helt annerledes ut.

– Hva gjør du for å holde deg oppdatert?

– Da leser jeg aviser og fagtidsskrifter, som Khrono og Forskerforum. For tiden leser jeg Altaposten, fordi de er opptatt av lærermangel i Finnmark. På de områdene jeg er opptatt av, særlig lærermangel, så er jeg i beredskap.

– Så noen faste spørsmål. Hva har vært den viktigste boka i ditt akademiske liv?

– Det er en meget spesiell liten bok, From College to Classroom, som jeg kom over på Karl Johan sommeren 1978. Jeg husker det godt: Det var en solfylt ettermiddag, og boka lå på billigsalg utenfor Tanum, og jeg hadde fått jobb ved lærerutdanningen i Tromsø. Den inspirerte meg til å skrive om hvordan nye lærere opplever overgangen fra studier til klasserom. Deretter skrev jeg doktorgrad om læreres sosialiseringsprosess med tittelen: Fra pult til kateter.

– Hva ville du gjort hvis du var statsråd i Kunnskapsdepartementet?

– Jeg ville justert opptakskravene til lærerutdanningen, og gjort noe med behandlingen av fuskesaker: opprettet flere nemnder, slik at saksbehandlingen kunne gå raskere. Og fremfor alt fått sjekket datasystemet som skal fange opp fusk. Hvis det ikke fungerer, risikerer studenter for streng straff, eller justismord.

– Hvor tenker du best?

– Jeg tenker best på mine daglige spaserturer langs det jeg med et litt fornemt utrykk kaller Lysakerelvens øvre løp.

– Hvordan vil du beskrive kontoret ditt, der du sitter og skriver leserinnlegg?

– Etter at mitt seksårige barnebarn spurte om hvorfor det er så rotete der, har det blitt betraktelig mer ryddig.

Les også: