Av Julia Loge
Publisert 19. juni 2018 kl. 14:43
– Jeg må innrømme at jeg slet med nynorsk og dialektene da jeg kom til Norge. Det er fryktelig mye variasjon. Da tenkte jeg at det kunne være mindre nynorsk i det offentlige, sier Malcom Langford til Forskerforum.
Han er professor i juss ved Universitetet i Oslo og kommer fra Australia. Over de elleve årene han har bodd i Norge, har holdningen til nynorsk endret seg.
– Men jeg har fått sans for det, og grammatikken er flottere og mer presis.
Universitetet i Agder (UiA) har bedt Kunnskapsdepartementet også se på Mållova når departementet skal gå gjennom alle reglene et universitet er underlagt. Ifølge UiA må de skrive engelsk på grunn av internasjonale studenter og ansatte, og da mener universitetet at det er for ressurskrevende å også skulle ha tekster på nynorsk.
– Jeg er bekymret når internasjonale forskere blir brukt som et argument i denne debatten. Man kan lære å forstå nynorsk raskt, men det er en utfordring å skrive selv, svarer Langford.
Han mener at norske universiteter gjerne kan satse enda mer på god, engelsk kommunikasjon, men er skeptisk til at det skal gå på bekostning av nynorsk.
Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen forsikrer at de ikke ønsker å bli kvitt nynorskkravet. Foto: UiA
Langford forteller at å lese nynorsk, for eksempel i UiOs avis Uniforum, gjør ham bedre rustet til å forstå studentenes ulike dialekter og til å kunne lese eksamensbesvarelser skrevet på nynorsk.
– Nå har jeg sensurert masteravhandlinger på nynorsk. Det er litt av et sjokk første gang, men man kommer inn i det, og så går det helt greit, sier han.
Derfor skulle han ønske at nynorsk ble en del av språkopplæringen for internasjonalt ansatte når de lærer bokmål. Grunnleggende nynorskkunnskaper hjelper også med integrering og fagformidling, for eksempel for å forstå journalister, ifølge Langford. Norsk juss krever også en viss nynorskkjennskap, for eksempel er «Lov om rettshøve mellom grannar» bare på nynorsk.
Mållova krever at statlige organer bruker minst 25 prosent nynorsk og bokmål i det de kommuniserer offentlig og at eksamensoppgaver og skjemaer er tilgjengelig i begge målformene. Men loven stiller ingen språkkrav til forskning, undervisning eller forskningspublisering.
Langford brukte Facebook til å spørre en rekke utenlandske, vitenskapelige ansatte om deres erfaring med nynorsk. Noen få forteller at de skygger unna.
– Når jeg kommer over noe som er skrevet på nynorsk pleier jeg ikke å lese det. Det er ikke på grunn av manglende respekt, men fordi jeg strever nok med å lese bokmål, skriver en engelskspråklig stipendiat ved UiO.
Flere pekte på at utenlandske forskere må lære seg norsk for å kunne konkurrere om de faste stillingene i akademia, eller både bokmål og nynorsk for å kunne konkurrere om en del andre stillinger i det offentlige.
Noen spurte om hvor det er mulig å lære nynorsk i Oslo, eller diskuterte om riktig oversettelse av navnene til engelsk.
– Det er ikke et stort problem og heller ikke noe grunn til å gjøre det til et problem, sier Arnestad til Forskerforum.
Høyskolen ønsker å ta et spesielt ansvar for å utvikle fagspråk på nynorsk, men Arnestad mener at nynorskbruken ikke er et hinder for internasjonalisering.
– Det er ingen som har tatt det opp så langt, sier Arnestad og er enig med språkrøkter Daniel Ims i Språkrådet.
– Gruppen som forstår bokmål godt, men ikke nynorsk, den er det nok ikke så veldig mange som tilhører, sier han til Forskerforum.
– Jeg tar det for gitt at forskings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø avviser brevet fra Universitetet i Agder, sier Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag til Forskerforum.
Han håper heller at Mållova skal få sanksjonsmuligheter, slik at det blir mulig å bøtelegge statlige organer som bryter loven år etter år. Ifølge Mållaget er det mulig i Canada, som også har en lov som regulerer andelen engelsk og fransk.
–Når en ser den typen sabotasje av norsk lov som Universitetet i Agder driver med, så virker det nødvendig at et slikt tiltak blir innført her i landet også så snart som råd, sier Aasbrenn.
Ifølge Mållaget er det seks nynorskkommuner i Agder, og over 16 000 fikk selvangivelsen på nynorsk i 2016. Dermed mener han at det ikke er noe i veien for at de ansatte på universitetet skriver nynorsk.
– Det er viljen det står på, konstaterer han.
Kunnskapsdepartementet har foreløpig ikke kunnet svare på hvordan Nybø håndterer brevet fra Universitetet i Agder.
