Publisert 1. november 2019 kl. 08:12
Hva karakteriserer Norge som forskningsnasjon, og hvordan gjør vi det internasjonalt? Den årlige Indikatorrapporten fra NIFU og Forskningsrådet presenteres i dag, med tall og analyser av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Det meste er publisert tidligere, ettersom Forskningsrådet har gått fra å publisere én papirrapport årlig, til å publisere tallene litt etter litt ut over året på Forskningsrådets nettside. Dagens rapport gir likevel en oppsummering og noen foreløpige tall for 2018, som kan si noe om både norske og internasjonale trender for forskning.
Forskningsleder i NIFU Espen Solberg mener noe av det mest påfallende internasjonale utviklingstrekket i årets rapport er at Kina ligger an til å passere USA som forskningsnasjon, målt i utgifter til forskning- og utvikling (FoU) og publisering. På ti år har Kina tredoblet sin produksjon.
– Samtidig ser vi en viss moderasjon i Kina og andre land med mye forskningsaktivitet, forteller Solberg.
Han forteller at et viktig utviklingstrekk de siste årene er at de sterke forskningsasjonene ikke klarer å vokse like mye som før. De som vokser mest er de tradisjonelt svake forskningsnasjonene. Det mener han er ganske naturlig.
– Det er ikke naturlig land som produserer mye forskning har evig vekst. Nasjoner som tradisjonelt har hatt lite forskning, som afrikanske og øst-europeiske land, har økt mye, men fra et veldig lavt nivå. Og en del av de etablerte forskningsnasjonene satser mindre. De kan liksom ikke doble forskningsinnsatsen hvert 5. år, sier Solberg.
Fra rapporten:
I løpet av tiårsperioden 2006–2016 har verdens FoU-utgifter hatt en realvekst på drøye 50 prosent. Norge har hatt omtrent samme veksttakt, mens den generelle trenden i vestlige land er en realvekst på 23 prosent. Hovedbildet globalt er at små og «nye» FoU-nasjoner øker mer enn de etablerte. I Kina har FoU-utgiftene økt med mer enn 260 prosent de siste ti årene. I samme periode har også arabiske og afrikanske land hatt en samlet FoU-vekst godt over verdensgjennomsnittet og betydelig over vestlige land. Hvis Kinas vekst fortsetter, vil Kina være verdens største FoU-nasjon i løpet av 2019.
Det er likevel langt fram til at de store nasjonenes posisjon endres vesentlig. Landene med sterkest vekst er i all hovedsak små FoU-nasjoner, hvor veksten utgjør lite i den globale sammenhengen.
Solberg viser særlig til land som USA, Storbritannia og Finland, som av litt ulike årsaker har vist mindre vekst i forskningsaktiviteten de siste årene, eller til og med nedgang som i Finland. Årsakene kan kobles både til metningsnivå og til finanskrisen.
– Vi ser at forskning som finansieres over offentlige budsjetter har blitt redusert i flere land på grunn av innsparinger etter finanskrisen. Det ser vi blant annet i Finland og Storbritannia.
Der skiller Norge seg litt ut.
– Norge har vært annerledeslandet. Vi har hatt en sterkere økning de siste ti årene, både i offentlig sektor og i næringslivet frem til 2017. Men etter 2017 ser vi at det flater ut i Norge.
Ifølge rapporten utgjorde Norges samlede FoU-utgifter 69,2 milliarder kroner i 2017. Det innebærer en realvekst på syv prosent fra året før. Foreløpige tall for 2018 viser at Norge brukte 73 milliarder kroner på FoU, noe som innebærer en realvekst på litt over 2 prosent fra året før. Dette er litt lavere enn veksten de siste ti årene, men fortsatt høyt sammenlignet med andre vestlige land, konkluderer rapporten. Til tross for svakere vekst de siste årene, er Norge et land med positiv utvikling, understreker Solberg.
– Mange piler har pekt oppover. På ressursbruk ser det ut til at vi flater ut, men det gjør også andre land. En ting som ofte går litt under radaren er at vi gjør det ganske bra på publisering, siteringer og innovasjon. Det er områder som de innvidde i forskningssektoren tenker at «det vet vi», men vi skal ikke langt utenfor våre sirkler før folk tror at Norge henger etter resten av verden. Men det er ikke tilfelle nå, og det har ikke vært tilfelle de siste årene.
Fra rapporten:
Norske forskere publiserte 15 900 artikler i 2018 og rangerer med dette som verdens 29. største forskningsnasjon målt på denne måten. Vår produksjon av artikler utgjør med det 0,65 prosent av verdensproduksjonen.
Norge rangerer imidlertid som nummer fire i verden hvis vi ser antall artikler i forhold til innbyggertallet. Kun Sveits, Danmark og Sverige har en høyere vitenskapelig produksjon per innbygger. Store forskningsnasjoner som USA, Storbritannia og Tyskland har betydelig lavere relative publiseringsvolum.
(…)Med en siteringsindeks på 153, rangerer Norge som nummer 7 i verden.
Rapporten lanseres fredag 1. november på det direkteoverførte frokostseminaret Bærekraft i forskning og innovasjon: teller vi det som teller?
