Publisert 7. august 2024 kl. 12:05
«En åpenbar krise», erklærte forsknings- og høyere utdanningsministeren da årets opptakstall til lærerutdanningene ble offentliggjort i juli. Søkertallene til lærerstudier har gått ned hvert år siden 2019, og i år er det for første gang sendt ut færre tilbud enn antall studieplasser. Samtidig mangler det ikke på politiske tiltak. Regjeringen har lansert en lærerstrategi, de har fjernet firerkravet i matte, og som et siste desperat grep har de gitt enkelte lærerutdanninger dispensasjon fra opptakskravene. For å få bukt med lærerflukten foreslo nylig SV å fjerne kravet om mastergrad for å bli grunnskolelærer.
Hva er egentlig problemet? Hvorfor vil ingen bli lærere? Forskerforum har spurt noen av dem som kanskje kjenner læreryrket aller best, nemlig lærerutdannerene.
– Hovedforklaringen på at færre vil bli lærere handler nok om hvordan det er å jobbe som lærer i dag. I dag er det både vanskeligere å være lærer, og det er viktigere å være en god lærer. Jeg tror mange unge ser at yrket er innmari krevende, sier Marte Blikstad-Balas, professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo, der hun hovedsakelig underviser framtidige norsklektorer.
Blikstad-Balas mener enkelte politikere tyr til lettvinte løsninger som på lang sikt vil bli kostbart for samfunnet. Lærerkrisen kan ikke løses ved en quick-fix, ifølge professoren.
– De vi sender ut må være toppmotiverte og toppkvalifiserte, de må altså kunne faget godt. Hvis vi tar inn kandidater med lavere kompetanse på faget, må utdanningen kompensere for det, og det er det ikke rom for i dag, sier Blikstad-Balas, som er bekymret over signaleffekten hvis man fjerner karakterkravene fra lærerutdanningen.
– Selv nå når det er lærerkrise?
– Kanskje spesielt nå. Vi må ta hensyn til det skoleelever trenger. Det er ikke lettere å undervise enn tidligere, sier Blikstad-Balas.
Krav om fire i norsk og matte er dessuten ikke spesielt høyt, mener hun.
– Det er helt ok måloppnåelse som viser at du behersker de to fagene greit. Det er ikke noen umulig prestasjon å få fire i et skolefag.
Blikstad-Balas mener debatten om hva som kan øke søkertallene ofte preges av en dikotomi mellom de som er glad i barn på den ene siden, og de som kan fag på den andre. Framtidige lærere må både være opptatt av en god relasjon med barn og unge, og de må være faglige dyktige, mener hun.
– Det er en falsk inndeling når man snakker om at «ja, men det er så mange som er glad i barn og som kan bidra positivt». Men det klarer også de som er faglig dyktige!
Hun har mer tro på ekstrakurs og kompenserende tiltak tidlig i løpet, slik at studentene er best mulig faglig rustet for arbeidslivet – litt à la forkurset i matematikk.
– Hvis vi åpner inntaket helt, slik at alle kan bli lærere, så er det ekstremt problematisk, både av hensyn til framtidens elever og lærerstudenter. Vi kan ikke bagatellisere læreryrket, sier Blikstad-Balas.
Pedagogikkprofessor Herner Sæverot ved Høgskulen på Vestlandet legger seg på en helt annen linje. De teoretiske fagene tar for mye plass på bekostningen av pedagogikken, mener han. Han argumenterer for å innføre et helt eget pedagogikkfag på lærerutdanningene, slik at lærerstudentene får følelsen av å ha et eget, overordnet fag. Dette tror han vil tiltrekke flere søkere.
– Min erfaring er at det er en slags faglig splittelse på lærerutdanningen. Alle fag vil overleve, det er nesten darwinistisk. Det fører til splittelse der hvert fag står for seg. Jeg vil påstå at det går på bekostning av pedagogikk, sier Sæverot, som hevder «lærernes viktigste fag» ofte blir oversett.
Sæverot ser heller ikke på vrakingen av firerkravet som spesielt problematisk. Snarere kan ulike «typer» lærere bidra til en mangfoldig lærerstab, mener han.
– I dag spiller politikerne på den vellykkede studenten. Vi må åpne døren for mangfold, ikke lukke den. Lærerne må ha et mangfold som gjenspeiler elevmangfoldet. Da må vi gjøre noen grep, sier Sæverot, som i tillegg til lavere karakterkrav foreslår høyere lønn og kjønnskvotering for å tiltrekke seg flere mannlige lærerstudenter.
Cecilie Dalland, professor i pedagogikk ved Oslomet, tror de labre søkertallene skyldes alt det negative som sies og skrives om læreryrket. Saker i media er ofte negativt vinklet, og foreldre har lettere for å si fra når noe er negativt. Hun tror det handler om at klasserommet har endret seg på få år.
– Det er mye å holde på med – mange hatter og roller – som ikke handler om fagkunnskap. Vi må få et mer positivt bilde av læreren.
Er dagens studieprogram er tilpasset denne nye lærerrollen? Dalland får stadig vekk spørsmål om lærerutdanningen tilbyr opplæring i både det ene eller andre, om alt fra psykisk helse, sorgarbeid og selvmord til relasjonskompetanse.
– Man får ikke gått i dybden på alt. Det er vanskelig å forberede studentene på alt som foregår. Det er som med alle andre utdanninger, en del må læres på studiene, en del må læres i praksis.
Fornuftige læreravgjørelser krever god faglig grunnkompetanse, mener hun.
– Det holder ikke med magefølelse. Man må ha et godt faglig grunnlag for å forklare foreldrene hvorfor man gjør som man gjør, sier Dalland.
Les også:
