Publisert 15. februar 2019 kl. 00:33
– Hvis Forskningsrådet ønsker å bevare tillit, bør de ta en pauser og lytte, sa nobelprisvinner Edvard Moser i Forskerforum tidligere denne uken.
Det han reagerte på er at Forskningsrådet har sagt nei til å konsekvensutrede Plan S. Den omdiskuterte planen, som trer i kraft 1. januar 2020, innebærer at forskere må publisere artiklene sine i tidsskrifter med åpen tilgang. Mange forskere er kritiske og er usikre på hva Plan S vil bety for Norge. Kravet om konsekvensutredning vokser i omfang. Over 1000 personer krevd dette i et opprop.
Da Plan S var på høring, etterlyste også en rekke forskningsinstitusjoner en konsekvensutredning.
Men nå sier forskningsminister Iselin Nybø (V) til Forskerforum at konsekvensene av Plan S likevel skal utredes.
– Utredning skal vi gjøre, det er klarlagt. Vi skal gjøre det sammen våre internasjonale partnere, sier hun.
Men det blir ikke en egen norsk konsekvensutredning. Derimot skal det lages tre internasjonale utredninger:
(Les mer om utredningene nederst i artikkelen).
13 forskningsråd fra 12 europeiske land er medlemmer av Plan S-koalisjonen.
– Burde man ikke se på konsekvensene for Norge alene, som er et lite land i denne sammenhengen?
– Jeg er opptatt av vi er en del av Plan S, og de utfordringene som dukker opp, står vi sammen om. Hvilke implikasjoner Plan S gir, er jo i stor grad felles. For våre sterke forskningsmiljøer er jo internasjonale. Vi har noen særnorske ting, først og fremst publiseringsindikatoren. Den vil ikke bli sett på i en felles utredning, sier Nybø.
Som Forskerforum tidligere har skrevet, vurderer Kunnskapsdepartementet å endre publiseringsindikatoren, altså belønningssystemet som gjør at universiteter og høyskoler får penger når en forsker får publisert en artikkel i et tidsskrift. Ett av alternativene er å fjerne disse økonomiske gulrøttene helt.
Direktør Henrik Urdal ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har markert seg som en forkjemper for konsekvensutredning av Plan S.
Henrik Urdal. Foto: PRIO
Han er positiv til de internasjonale undersøkelsene. Samtidig er han kritisk til at Norge og Plan S-koalisjonen allerede har bestemt seg for å innføre Plan S 1. januar 2020, før man vet hvordan den vil slå ut.
– Alle disse tre tiltakene er nødvendige og viktige. Men her sier man at man skal finne ut hvordan veien ser ut mens man går. Man bør avvente implementeringen til man har fått gjort dette grunnlagsarbeidet, og ta konsekvensene av disse vurderingene, sier han.
Urdal har ikke troen på en så rask markedsendring, der tidsskriftene vil åpne seg og det vil vokse fram nye åpne tidsskrifter av høy kvalitet, som Forskningsrådet forutsetter.
– Problemet er at det er en dynamikk i prosessen som er uforutsigbar. Hvis man ikke lykkes, kan man ikke binde seg til masten og si at man skal ha implementering 1. januar 2020 uansett, sier Urdal.
Han synes også det bør gjøres en egen konsekvensutredning for Norge.
Han viser til at Plan S vil slå ulikt ut for deltakerlandene.
Dette blant annet fordi de nasjonale forskningsrådene som har signert Plan S spiller ulike roller.
Norges forskningsråd er en dominerende forskningsfinansiør i Norge. Men i Sverige er det for eksempel bare to mindre statlige forskningsråd og et privat forskningsfond som har signert Plan S-erklæringen. Vätenskapsrådet, som er den største offentlige forskningsfinansøren, står utenfor.
1)- Én utredning skal skje regi av organisasjonen European University Association (EUA). Den skal ta for seg en rekke spørsmål, blant annet skal den undersøke mulige scenarier dersom «publiser og les»-avtaler blir den dominerende i tidsskriftmarkedet. «Publiser og les» «Publiser og les» innebærer at man både betaler for lesertilgang og for å publisere med åpen tilgang. Utredningen skal på anbud, og flere detaljer vil komme med utlysningen.
2) Plan S-koalisjonen og Science Europe, som er organisasjonen for europeiske forskningsråd, utreder blant annet behovene for åpne publiseringskanaler på de ulike fagområdene. De skal identifisere hvor det er størst behov for å øke andelen åpne tidsskrifter.
3) Stiftelsen Wellcome Trust og det britiske forskningsrådet UK Research and Innovation utreder blant annet strategier og forretningsmodeller spesielt for vitenskapelige foreninger som utgir tidsskrifter, slik at de kan tilpasse seg åpen publisering.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
