Av Julia Loge
Publisert 18. april 2021 kl. 23:30
11. april skulle professor Oded Goldreich fått Israelprisen i matematikk og IT. Det er den gjeveste prisen Israel deler ut og en annerkjennelse av hans arbeid i informatikk ved Weizmann instituttet.
Men så sa utdanningsminister Yoav Gallant stopp, Goldreich kan ikke få prisen. Gallant mener at Goldreich har støttet en boikottaksjon mot Israel, kalt BDS for boycott, divestment, sanctions. Ifølge The Times of Israel skal Gallant ha sagt at det ville være «absurd og uakseptabelt» å gi prisen til noen som «promoterer boikottbevegelsen som undergraver Israels eksistens».
– Det er åpenbart for ham at jeg tilhører den radikale venstresiden, og han vil «straffe meg» eller unngå å overrekke meg prisen, sier Goldreich til Forskerforum.
Goldreich er ikke enig i at han fremmer boikott. Det han har gjort, er at han har skrevet under på et opprop sammen med 500 andre akademikere fra mange land, om at EUs forskningsprogram Horisont Europa ikke bør støtte prosjekter med akademiske institusjoner i ulovlige bosetninger på okkupert palestinsk jord.
– Jeg mener at å skrive under på dette brevet ikke engang bryter den høyst kontroversielle boikott-loven, men man kan alltids iverksette en ubegrunnet rettssak og oppnå en avskrekkende effekt, sier Goldreich.
Tre norske universitetsansatte har også skrevet under på brevet, blant annet førstelektor Kirsti Anita Henriksen ved Institutt for helse- og omsorgsfag ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
– Reaksjonene mot Goldreich i seg selv sier noe om situasjonen i landet, og så er det jo ganske modig av de israelske underskriverne. Det blir debatt av slikt, for eksempel en leder i Haaretz som oppfordrer til boikott av Ariel Universitetet , sier Henriksen
Også Midtøsten-forsker Jørgen Jensehaugen ved Prio følger med på nyhetene fra Israel. Han mener anklagene mot Goldreich er et stadig vanligere grep å bruke når israelere er mot okkupasjonen.
– Man kaller Goldreich en BDS-aktivist, for det er lover mot BDS i Israel, og så lager man en kunstig sammenblanding og sier han er imot Israel. Men i praksis er han bare mot at et universitet på okkupert territorium skal regnes som en del av Israel. Man har begynt å, med vilje, late som om det er det samme, så kan man slå ned på all kritikk.
Jensehaugen forklarer at det er en forskjell mellom differensieringspolitikk og boikottaksjonene, kjent som BDS. Differensiering sier at man skal gjøre forskjell på okkupasjonen, altså de palestinske områdene som har vært okkupert av Israel siden 1967 og staten Israel. BDS-aksjoner sier Israel er en okkupasjonsmakt, og man må sanksjonere Israel som helhet.
– Det er et stort problem for debattklimaet, det er veldig vanskelig å ha en seriøs debatt hvor man skiller mellom staten Israel og okkupasjonen. Denne saken med Israelprisen er en del av en mccarthyistisk prosess, hvor man feilkobler BDS og differensiering, sier Jensehaugen.
Goldreich har altså støttet differensiering, mens Henriksen i Tromsø er blant dem som også støtter akademisk boikott av Israel.
– Det betyr å avstå fra samarbeide med israelske akademiske institusjoner og deres representanter. Boikotten retter seg ikke mot israelske akademikere som enkeltpersoner. Men det betyr blant annet å avstå fra deltakelse på konferanser på israelske universitet, utveksling av forelesere, forskere og studenter og avstå fra forskningssamarbeid med deres representanter.
Oppropet er egentlig en slags påminnelse til EU og EUs forskningsråd om å følge sin egen policy i fordeling av forskningsmidler.
– EU har retningslinjer som sier at man skal differensiere mellom Israel og de okkuperte områdene, og en FN-resolusjon i Sikkerhetsrådet (2334) sier det samme. Så egentlig, i henhold til internasjonal lov og EUs policy, og Israels egen juss, som sier at bosetningene juridisk sett ikke er Israel, så er det høyst problematisk å si at det er et israelsk universitet, forklarer Jensehaugen.
Tidligere har EU grepet inn og stoppet Tel Aviv University fra å samarbeide med Ariel University og fra å samle jordprøver fra Palestina. Men ifølge underskriverne er Ariel University tilbake i dette prosjektet og involvert i andre forskningsprosjekter, blant annet som vertskap for forskningskonferanser knyttet til EU-prosjekter.
– Ariel University er også kontroversielt i Israel, fordi det ligger på den okkuperte Vestbredden. Det er den første høyere utdanningsinstitusjonen på den okkuperte Vestbredden som er offisielt akkreditert som universitet. Også israelere som er mot okkupasjonen mener at det er høyst problematisk. Det er ikke et universitet som ligger i Israel, det ligger i bosetningen Ariel, sier Jensehaugen.
Over 1000 israelske akademikere protesterte da Ariel fikk universitetsstatus, og foreningen for universitetsrektorer i Israel ville først ikke inkludere universitetet i foreningen.
Nylig advarte avisen Haaretz på lederplass mot samarbeid med Ariel, og skrev at akademia ikke må gi slipp på posisjonen som moralsk fyrtårn og at prinsippet om akademisk frihet ikke kan tåle okkupasjon og undertrykkelse som ideologi.
Ifølge Times of Israel støtter har sju av ni rektorer ved de forskningsintensive universitetene protestert mot Gallants avgjørelse. Nå har utdanningsminister Gallant én måned på seg til å undersøke om Goldreich tar tilstrekkelig avstand fra boikottbevegelsen.
Les også:
