Publisert 2. februar 2023 kl. 09:34
Medieprofessor Espen Ytreberg har advart om studentenes manglende leseferdigheter. Det har utløst en debatt om studentenes evne til å lese lange, faglige tekster.
– Stiller du deg bak advarselen, Jon Olav Sørhaug?
– Det er jeg usikker på om jeg gjør. Jeg tror at unge voksne i dag leser mer enn noen gang. De møter tekster hele tiden, gjennom mange flere medieplattformer enn tidligere. Barn som vokser opp i dag, lærer å lese nesten to år tidligere enn da jeg selv var barn. Leseferdighetene når vi snakker om avkoding av tekst, er svært gode, kanskje bedre enn noensinne. Studenter i dag er dermed godt vant til å lese. Det som er problemet, er manglende konsentrasjonsevne til å lese lange, sammenhengende tekster.
– Hvorfor er det så viktig at studenter er i stand til å lese lange og krevende tekster?
– Mange studenter opplever et lite sjokk når de kommer fra skole til universitet, der de har en annen praksis enn de er vant til. På universitetet er det fremdeles slik at den tradisjonelle læreboka er i bruk, og studentene møter tekster som er mye lengre og med færre bilder enn de har vært vant med. For mange er dette en voldsom overgang. Utfordringen vi har med studenter og lesing, er forårsaket av praksis fra tidligere skolegang og at de har en fritid der de leser korte tekster, scrollende på Facebook og Instagram.
– Hvis det dreier seg om at studenter har fått laber opplæring som elever, hva kan gjøres annerledes på videregående skole?
– Det er en ambisjon i den nye lærerplanen som kom i 2020, at de skal lese lengre tekster med mer fordypning. Dybdelæring er et begrep man er opptatt av i skolen, og som krever fordypning over tid.
– Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen forteller om det han mener er en ny situasjon som har utviklet seg de siste årene – at han må kjempe om studentenes oppmerksomhet. Må du kjempe om oppmerksomheten hos dine studenter?
– Ja, jeg må det. I løpet av en forelesning er det mange studenter som vil være opptatt av å svare på en tekstmelding eller sjekke et varsel som durer. Det er en av effektene til digital teknologi: evnen til å forstyrre. I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig, men ikke når man skal lese en fagbok eller lytte til en forelesning.
– Du har ikke undervist like lenge som Vetlesen, men har du selv merket endringer hos studentene i løpet av de årene du har undervist?
– Nei, jeg vil ikke si det. Men vi kan se større på det og sammenligne med da jeg selv var student for 20 år siden. Som ny student leste jeg en innføringsbok i vitenskapsteori som jeg ikke forstod noen ting av. Jeg gikk opp til eksamen og strøyk. Alt var ikke så sykt mye bedre før. Å komme inn i et akademisk universitetsmiljø er en stor overgang. Man må regne med at det tar tid, og at man må øve opp konsentrasjonsevnen og viljen til å lese vanskelige tekster.
– I hvor stor grad handler det om at studenter rekrutteres fra et bredere lag?
– Noe av utfordringen i dag er at flere og flere fullfører videregående og flere blir studenter. Det er en politisk ambisjon, med gode grunner. Det betyr at man får større variasjon, med utslag både den ene og andre veien. Det er ikke dermed sagt en unnskyldning eller hvilepute for studentene eller oss som jobber her. Men det medfører at vi må bruke lengre tid og energi på å øve opp studentenes evne til å jobbe konsentrert over tid.
– Bør universitetene kreve mer av studentene, eller bør universitetene tilpasse seg studentenes krav?
– Jeg er blant dem som mener at universitetet må tilpasse seg studentene i større grad enn tidligere. Ferske studenter kommer fra en skolekontekst der de er vant til å være i et klasserom, få veiledning og ha et helt apparat av rådgivere og lærere som hjelper dem dag for dag. Så kommer man til universitetet og er på sett og vis overlatt til seg selv. Jeg tror ikke det er medisinen.
– Er det rimelig å kreve at studentene legger vekk mobilen?
– Ja, det synes jeg er rimelig, og det er allerede en forventning. Men det stikker dypere enn bare forelesningen. Når du er vant til å omgås teknologi som jevnlig forstyrrer deg, er det vanskelig når du som student sitter på lesesalen. Det å legge bort mobilen når foreleseren ber deg om det, hjelper litt, men det er ikke medisinen.
– Hva er medisinen?
– Hvis du ønsker å bli god på noe, må du øve mye på det. Hvis du ønsker å lese komplekse fagtekster med god forståelse, må du øve på det. Man må kanskje venne seg til å sette telefonen i flymodus eller legge ned skjermen og jobbe med boka i lengre tid av gangen uten forstyrrelser.
– Det er ikke bare lesingen som er under press. Inntoget til skriveroboten ChatGPT har skapt både begeistring og bekymring. Bør akademia omfavne eller frykte skriverobotene?
– De kommer til å forandre mange ting i utdanningen, det er jeg helt overbevist om. Spørsmålet er om de er venn eller uvenn, og venn eller uvenn for hvem. At de er en uvenn for sensoren, er opplagt. Man kan ikke vite om det er studenten eller roboten som har skrevet hjemmeoppgaven. Så er spørsmålet om de er venn eller uvenn for studenten. Det er jeg mer usikker på. Roboten har opplagt en del potensial, blant annet at den kan lage et sammendrag av en tekst og forklare begreper.
– Kan det tenkes at kunstig intelligens kan gagne undervisningen?
– Ja. Kunstig intelligens er god på å finne mønstre og sammenhenger, for eksempel hvilke ord som ofte blir brukt. Men det mest problematiske, som særlig ChatGPT ikke er så god på ennå, er at den ikke viser hvor materialet kommer fra. Det gjør den uegnet som kilde.
– «Skriftleg eksamen står truleg for fall» skrev du nylig i et innlegg i Utdanningsnytt. Hvorfor det?
– Jeg ønsker at vi skal jobbe annerledes med eksamen. Ikke bare fordi skriverobotene kan brukes til å jukse med, men fordi teksten mest sannsynlig er et resultat av samarbeid med andre aktører. I de fleste situasjoner i livet er det hensiktsmessig, men ikke på eksamen, når man skal måle kompetanse. Vi vet ikke om studentene har skrevet det selv, eller om de videreformidler formuleringene til andre aktører.
– Har den kunstige intelligensen blitt glupere enn studentene?
– Nei, det tror jeg ikke. Kunstig intelligens er ikke intelligent på den måten vi bruker begrepet om mennesker. Det handler om evnen til å gjenkjenne mønstre i store datamengder og til å løse oppgaver som det finnes riktige og gale svar på. Kunstig intelligens kommer aldri til å erstatte menneskelig intelligens på den måten vi vanligvis tenker om intelligens.
Les også:
