Publisert 1. april 2019 kl. 13:12
Hvor mye tjener en forsker ansatt ved et universitet eller en høyskole? Hva kan du forvente å få i lønn som universitetslektor, høyskolelektor eller førsteamanuensis? Og hvor mye kan du regne med å gå opp i lønn hvis du får opprykk til professor?
Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2018 er klar. Nedenfor du snittlønnen for utvalgte stillinger i staten. Tallene gjelder bare for Forskerforbundets medlemmer. Uorganiserte ansatte eller ansatte som er organisert i andre fagforeninger, er ikke med i oversikten.
Les også: Slik får du høyere lønn: Ikke vær beskjeden!
En universitetslektor ligger omtrent på snittet i staten. Høyskolelærere og ansatte i rekrutteringsstillinger (stipendiater, postdoktorer og vitenskapelige assistenter) tjener lavere enn gjennomsnittet i staten. Kortere ansiennitet er en naturlig forklaring, ettersom få blir i disse stillingene i mange år.
Her ser du hvor mye folk i ordinære vitenskapelige stillinger i staten tjener i snitt. De som får opprykk fra førsteamanuensis til professor, kan for eksempel regne med et solid lønnshopp. Gjennomsnittlig årslønn for professorer er 833 038 kroner, mens førsteamanuensiser tjener 652 778 kroner.
Tallene er rapportert inn fra lokallag i Forskerforbundet. Ikke alle institusjonene har rapportert inn tall, og noen har ikke rapportert inn for alle stillinger. For noen stillingsgrupper kan det også være få personer i hver kategori, noe som kan gi usikre tall.
*Stillingen krever doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.
**Stillingen er likeverdig med professorstilling
Når du er ferdig med doktorgraden din og blir postdoktor, går du også opp en god del i lønn.
Det er også forskjeller mellom institusjoner. Vi ser at Norges Handelshøgskole (NHH) ligger på lønnstoppen både for førsteamanuensiser og professorer. En førsteamanuensis ved NHH tjener i snitt nesten 66 000 kroner mer enn de i samme stilling ved Høgskolen i Østfold, og en NHH-professor tjener 147 000 kroner mer enn en professor ved Norges musikkhøgskole. For høyskole- og universitetslektorer er forskjellen i snittlønn 90 000 kroner mellom første- og sisteplass på listen.
Det er også forskjeller i hvor mye en tjener som stipendiat. Ifølge tallene har stipendiater ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo over 60 000 kroner mer i årslønn enn stipendiater ved Musikkhøgskolen. Men på grunn av lave tall i utvalget for disse to høyskolene, bør dette tolkes med forsiktighet.
*Bare fire stipendiater i utvalget
**Bare tre stipendiater i utvalget
*Bare tre høyskolelektorer i utvalget
**Bare fire høyskolelektorer i utvalget
*Bare fire professorer i utvalget
Nedenfor ser du oversikter over hvor mye andre grupper i Forskerforbundet tjener.
Forskerforbundets lønnsstatistikk viser også at det er lite forskjell mellom ansatte som har kort og lang ansiennitet i stillingene. Ansatte får altså ikke økonomisk belønning for å stå lenge i stillingene. Flere store grupper har høyere lønn enn grupper med kortere ansiennitet. Dette gjelder både administrativt og vitenskapelig ansatte. Hovedbildet er at lønnen er jevn for alle ansiennitetsnivåer.
– Det bekrefter det vi har fått tilbakemelding om fra en del medlemmer. De opplever ikke at kompetansen de har bygd seg opp gjennom mange år i stillingen, blir verdsatt, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU Gry Eva Alterskjær. Les mer om dette her.
1. Be om lønnssamtale
– Det er arbeidsgiver som er ansvar for at du skal ha en reell lønnsutvikling og da skal du har en lønnssamtale. Det er ikke vi som fagforening som er ansvarlig for den enkeltes lønnsutvikling, har Erik Dahlgren ved Oslo Met – storbyuniversitetet uttalt til Forskerforum tidligere.
2. Les deg opp
– Hvis man vil kreve høyere lønn i de lokale oppgjørene er det viktig å argumentere godt og i samsvar med institusjonens lønnspolitikk. Dersom arbeidsgiver ikke ønsker å prioritere deg må du få gode, konkrete svar på hva som skal til før du kan forvente arbeidsgivers støtte i lokale forhandlinger, anbefalte Mette Wik ved NMBU i fjor.
3. Få hjelp fra fagforeningen
— Det opplagte er at man må være medlem av Forskerforbundet og fremme en søknad hos oss, sier Hugues Verdure ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Ansatte som ønsker å kreve høyere lønn kan få råd fra tillitsvalgte om blant annet lønnsstatistikk ved sin arbeidsplass. Videre kan medlemmer sende inn velfunderte krav via Forskerforbundet lokalt. Arbeidsgiver har egne prioriteringer, og gjennom fagforeningen kan de sikre at kravene faktisk blir med inn i høstens forhandlinger, sier Belinda Eikås Skjøstad ved Universitetet i Oslo.
