Publisert 29. august 2016 kl. 10:14
– Jeg syns denne fremgangsmåten er svært uheldig, sier Ragnhild Lied.
– Jeg lurer på om de ikke har skjønt hva det innebærer å inngå kompromisser, og jeg syns departementet bør tenke over hva det gjør med tilliten mellom hovedsammenslutningene og staten, sier en oppgitt Unio-leder Ragnhild Lied.
– Uheldig
Før sommeren sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et høringsnotat med et første utkast til den nye loven. Unio kritiserer departementets lovforslag for å gjøre det like lett for statlige arbeidsgivere å ansette midlertidig som i dag, samtidig som stillingsvernet og de ansattes innflytelse over ansettelsesprosessen svekkes. Det er et helt annet resultat enn hva det partssammensatte lovutvalget kom frem til før nyttår. Utvalget, som skulle foreslå et kompromiss mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, la opp til strengere adgang til bruk av midlertidige stillinger. Det er langt på vei ignorert, mener Lied.
– I høringsnotatet følger departementet kun lovutvalget på de forslagene hvor arbeidstakersiden har strukket seg for å finne et kompromiss, mens de bryter med lovutvalgets forslag der arbeidstakerne skulle få noe igjen. Denne fremgangsmåten syns jeg er svært uheldig, sier Lied, som også har støtte hos LO og YS. Hun setter nå sin lit til at regjeringen tar til seg høringssvarene før den sender saken til Stortinget.
– Mangler respekt
På Stortinget stiller Kirsti Bergstø fra SV seg svært kritisk til regjeringens signaler.
– Det som ligger på bordet fra regjeringen nå, tyder ikke på at problemet med midlertidige stillinger tas på alvor. Det er et stort problem i akademia at folk går i midlertidige stillinger år etter år, sier Bergstø, som mener regjeringen burde ha lært av prosessen med arbeidsmiljøloven.
– Der ble det sagt at vi måtte svekke stillingsvernet for arbeidsfolk generelt for å åpne porten for dem som sto lengst unna arbeidslivet. Nå ser vi resultatet – vi fikk ikke flere i jobb, men flere usikre jobber. Jeg forventer at regjeringen tar lærdom av dette. Hvis ikke må regjeringen forsvare hvorfor ansatte ved universiteter og høyskoler, og staten for øvrig, skal leve i større utrygghet.
Bergstø, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener regjeringen burde lyttet til lovutvalgets kompromiss, men er samtidig lite overrasket over at kompromisset ble ignorert.
– Dagens regjering har vist liten forståelse og respekt for partssamarbeidet. Nå må de vise at de respekterer fremforhandlede kompromisser. Vi kan ikke systematisk svekke arbeidstakersiden og hoppe bukk over resultatene man har kommet frem til i fellesskap. Det gir dårligere løsninger.
Ønsker fortgang
Venstres representant i arbeids- og sosialkomiteen, Sveinung Rotevatn, vil ikke kommentere selve prosessen, men er enig i at forslaget som er sendt ut på høring, ikke bidrar nok til å redusere bruken av midlertidige stillinger i staten. Han understreker imidlertid at forslaget innebærer en reduksjon i antall år en stilling kan være midlertidig, fra fire til tre år, men kritiserer forslaget for ikke å gå langt nok i å redusere bruken av midlertidige stillinger.
– Jeg er enig i at man dessverre ikke har kommet langt nok i arbeidet med å begrense midlertidige ansettelser. Det har vært en veldig klar bestilling fra Stortinget. Det var også en forutsetning for oss da vi var med på å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven. Vi gikk med på å åpne litt mer for midlertidig tilsettinger i privat sektor under forutsetning av at vi skulle begrense midlertidige stillinger i staten, sier Rotevatn, som venter utålmodig på at regjeringen skal sende over et endelig lovforslag i løpet av høsten.
– Vi gikk i åtte år med rødgrønn regjering og maste om at de måtte stramme inn på midlertidige stillinger i staten. Nå håper jeg at regjeringen sender en sak til Stortinget så fort som mulig, så vi får jobbet med dette.
LES OGSÅ:
