Av John Peter Collett, professor emeritus i historie, Universitetet i Oslo
Publisert 19. september 2024 kl. 11:14
Er det tilrådelig å slippe inn studenter på lærer- og sykepleierutdannelse som ikke har karakteren 3 eller bedre i matematikk fra videregående skole? De som er bekymret for dette, later ikke til å være opptatt av studentenes mulighet til å få utbytte av undervisningen. Spørsmålet det egentlig gjelder, er om folk med dårlig matematikkarakter fra videregående bør kunne praktisere som lærere eller sykepleiere senere i livet.
Sagt på en annen måte: Kan vi stole på og gi ansvarsfulle jobber til folk som ikke kan matematikk?
Jeg vet for lite om en sykepleiers yrkeshverdag til at jeg kan ha noen begrunnet mening om betydningen av regneferdigheter og tallforståelse for arbeidet. Man kunne kanskje tro at empati, tålmodighet og evne til å lytte og kommunisere ville være vel så viktig, men jeg ser at mange sykepleiere insisterer på at ansvaret for medisinering krever matematikk. Vi ukyndige kunne innvende at enhver sykepleier – og alle vi andre – går rundt med en datamaskin i lommen som kan utføre svært avanserte regnestykker og raskt kobles opp mot datakraft tilstrekkelig for en romferd til Mars. Kunne ikke medisinering beregnes og kontrolleres på mobilen?
Jeg har – som sagt – ikke forutsetninger for å kunne si noe sikkert om dette. Det jeg kan si noe om, derimot, er hva dette ligner på.
I flere hundre år var det enighet om at ferdigheter i et dødt språk – latin – var grunnleggende viktig for en student som ville forberede seg til å bli prest, jurist eller lege. Det ble anført noen praktiske grunner til dette. Juristene måtte kunne lese romerretten (som aldri hadde vært gjeldende rett i Norge). Legene måtte kjenne nomenklaturen og lese vitenskapelig litteratur (som knapt noen norsk lege hadde råd til å skaffe seg, og som fra 1700-tallet ble skrevet på levende språk). Hva prestene skulle med latin, kunne man stusse over. Etter reformasjonen var det slutt på latinsk messe. Prekenen måtte holdes på et språk som menigheten forstod, og Bibelens originaltekster er som kjent på hebraisk og gresk. Men latinkravet for prestene ble beholdt i nesten 400 år til.
De som ikke behersket latin, var kort sagt for dumme og hadde for liten selvdisiplin til at man kunne bruke dem som prester, leger eller jurister.
John Peter Collett
Det var IKKE yrkeslivets praktiske formål som var avgjørende. Kravet til latin måtte opprettholdes for å sikre at profesjonenes utøvere holdt et akseptabelt nivå. De måtte være til å stole på. Underordningen under språkets disiplin (og latinlærernes brutale måter å banke den inn på) gjorde en uregjerlig gutt til en ansvarsbevisst mann. De måtte ha analytisk evne. Latinske disputaser skjerpet logisk sans og evnen til å skille rett fra galt. De måtte ha evne til å ordlegge seg presist og overbevisende for å innta en lederrolle i samfunnet. Den romerske litteraturen var uovertruffen som retoriske forbilder.
Uten at han hadde slike egenskaper i bunnen, kunne man umulig slippe en student inn på universitetet, og langt mindre gi ham en ansvarsfull stilling i samfunnet senere i livet.
De som ikke behersket latin, var kort sagt for dumme og hadde for liten selvdisiplin til at man kunne bruke dem som prester, leger eller jurister.
De var ikke til å stole på.
