Av Julia Loge
Publisert 27. mai 2020 kl. 15:23
«De samfunnsøkonomiske kostnadene ved begrenset fysisk tilgang til universiteter og høyskoler er betydelige», står det i den andre rapporten i serien Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak (covid-19).
I starten av mai kostet de stengte universitetene og høyskolene 0,8 milliarder kroner i måneden. Men med delvis gjenåpning er den antatte kostnaden redusert til 0,5 milliarder kroner fra starten av juni. Dette kommer i tillegg til den beregnede kostnaden av hjemmekontor. Samtidig har stengte universiteter og høyskoler har moderat effekt på smittespredningen, ifølge ekspertutvalget ledet av professor Steinar Holden.
Samlet sett regner de at tre måneder med stengte universiteter koster 2,7 milliarder kroner. Da har utvalget vurdert studier som tar lenger tid, tapt læring, ansatte som bruker mer tid på andre oppgaver enn vanlig og andre kostnader for sektoren. For seks måneder er kostnaden 5,3 milliarder. Fortsetter stengingen i ett år, beregnes kostnaden til 9,9 milliarder kroner.
Ekspertutvalget har gjort en beregning av hva stengte læresteder betyr for studentene. «Et grovt anslag kan være at tre måneder stenging fører til at 5 prosent av studentene må forlenge studiet med et semester og at 5 prosent av studentene mister viktig læring, selv om de fullfører. Virkningen på fremtidig lønn for studenter kan anslås til å være et tap på ca. 3 mrd. kroner.»
I tillegg kommer de studentene som faller fra. «Frafall er dyrt i et langsiktig perspektiv. Selv med en relativt konservativ antagelse om at 2 prosent av studentene faller fra (dvs. 5 180 studenter) og mister i gjennomsnitt 1 år med høyere utdanning, kan totalkostnaden anslås til 1,3 milliarder kroner.»
De ansatte kan i stor grad jobbe hjemmefra, men mange «har dårligere arbeidsbetingelser hjemme, og over tid vil det være veldig uheldig at forskere ikke møtes for utveksling av ideer og progresjon i forskningsprosjekter».
Ekstrakostnader for at mange bruker mer tid på å planlegge og gjennomføre digital undervisning, som går på bekostning av andre oppgaver, beregnes til 200 millioner kroner måneden i vår, og halvparten så mye i høstsemesteret fordi noen metoder er mer innarbeidet. Men ifølge utvalget kan omleggingen til digital undervisning også sees som en investering i økt kompetanse, som kan ha stor nytteverdi.
«Det er vanskelig å gi at konkret anslag på de samfunnsøkonomiske kostnader ved redusert forskning fordi institusjonene har vært stengt for ansatte. Det foreligger imidlertid forskning som klart underbygger at dette gir en samfunnsøkonomisk kostnad», skriver utvalget.
Flere studier viser at det er spesielt viktig for unge forskere å møte veiledere og andre etablerte forskere «og man bør vurdere å åpne for dette (innenfor samme smittevernregler som ansatte ellers med hjemmekontor) selv om man har restriksjoner for studenter».
«Det er derfor viktig å åpne universitetene og høyskolene for de ansatte med forbehold om å følge smittevernreglene for arbeidslivet generelt. (..) De fleste ansatte har eget kontor, slik at det ligger godt an for å åpne bygningene med tilfredsstillende smittevern», står det i rapporten.
