Kritikernes favorittbøker fra 2024

Kritikernes favorittbøker fra 2024

Av Forskerforum

Publisert 12. desember 2024 kl. 15:10

Forskerforum anmeldte 41 sakprosabøker i året som gikk. Her er kritikernes favoritter.

Kjetil Vikene

En uhyre presis bok som på samme tid klarer å formidle det komplekse bakteppet for krigene mellom 1946 og 1976 – i Vietnam, men også Laos og Kambodsja, med Frankrike og USA som vestlig part og Kina og Sovjetunionen som viktige geopolitiske aktører. Tønnesson gir nærgående portretter av personene med beslutningsmyndighet som direkte påvirket historiens gang – og dessuten klarer å formidle krigens gru i korte, poengterte setninger. Denne boken gjorde meg klokere.

En av fjorårets favoritter var for meg Kåre Dahl Martinsens Økonomisk krigføring. Også i år havner en bok fra Forsvarets høgskole på listen, ikke fordi den er finslipt som skriftstykke, men fordi den gir en svært inngående – og advarende på grensen til det alarmistiske – om den gryende maktkampen mellom Kina og USA, en maktkamp som neppe blir mindre interessant å følge etter valgresultatet i USA. Spesielt lesverdig og opplysende er kapitlet «Taiwan – Det farligste stedet på jorden». Denne boken skremte meg.

I det som også er en god gjennomgang av «lederismens» historie, som ifølge forfatteren går i en direkte linje fra Marshall-hjelpen helt frem «til Helge Lund til dagens Equinor-konsernsjef Anders Opedal», er gevinsten med denne boken at den er noe så sjeldent som en sylskarp og velskrevet harang mot et helt fagfelt – attpåtil forfatterens eget. Lederismefetisjistene, som Karp så syrlig omtaler dem som, har et oppblåst selvbilde til skade for samfunnet, og statlige og private bedrifter, organisasjoner og ledere – og deres kvakksalveri – henges ut med fullt navn. Denne boken underholdt meg.

Aasne Jordheim

Det er gøy å få et annerledes blikk på det vante, og trær er temmelig vanlig, men også noe ganske så uutgrunnelig, ifølge boka til Thomas Arentzen. «Det må være tungt å være skog i snauflatehogstens tidsalder, tungt å være rotfast i ei tid som priser raske bevegelser.» Trær har jo også et liv, og forfatteren skriver trærne frem som subjekt, viser at vi har glemt at vi lever i symbiose med dem, men ved å bruke et poetisk språk, ispedd humor og faglighet, får vi kanskje en dypere forståelse? En bok like rik som en frodig skog.

To pratsomme karer, begge historikere, sykler i fotsporene til pilgrimen Nikolas Bergsson, fra Bergen til Roma. Først er jeg litt tilbakeholden, ser at de prøver å trekke tråder hele tiden, tyr til litt klisjeer, og det er så tydelig at de bedriver grep. Men så er jeg med. De viser etter hvert mer av seg selv, både iver og sårbarhet, og jeg opplever at det gjennom all kunnskapen de formidler, trer frem et bilde av en tid (1152). De klarer å åpne denne tiden, mens de sykler på moderne sykler, viser at kunnskapen handler om liv som er blitt levd.

Agnetha Thormodsdatter

Tore Rems bok Ironisk nok samler et utvalg av tekstene hans fra de siste 20 åra, og er et historieskrift som peker framover. Boka dekker et breit utvalg av temaer, og viser hvordan Rem uredd utfordrer offentligheten med sin skarpe ironi og faglige dyktighet. Uredd deler han også sin personlige opplevelse om kampen mot helsevesenet, etter å ha blitt alvorlig syk. Ironisk nok er en hyllest til kritisk tenkning. Den viser oss verdien av å ta vare på, forvalte og utvikle demokratiet på den ene sida, og humanioras plass og betydning i et demokratisk samfunn på den andre.

Ottar Grepstads Farlege språk er ei velskrevet bok om språkkonflikter. Han tar for seg og analyserer sju, konkrete konflikter fra ulike deler av verden, i perioden fra 1549 til 1976. Med en engasjerende og antiautoritær stil presenterer Grepstad komplekse temaer uten å gi definitive svar, men inviterer leseren med i refleksjonsarbeidet. Boka kobler teori med eksempler og bygger gradvis forståelse. Du føler deg rett og slett klokere etter endt lesning, uten særlig anstrengelse, for alt framstår så lett tilgjengelig når Grepstad skriver det, uansett kompleksitet.

Siri Lindstad

Dette er årets mest gjennomarbeidete og velredigerte bok, med seksten poengterte kapitler som fra ulike innfallsvinkler tar for seg fransk politikk og identitet av i dag. I skrivende stund er det nok en gang regjeringskrise, men det er likevel gjenåpningen av Notre Dame som får mest oppmerksomhet. For Frankrike kan være et kaos, men samtidig er det noe stabilt og evig over landet, symbolisert gjennom den nyrestaurerte katedralen. Nettopp dette urokkelig franske er det Franske tilstander lykkes med å gi et bilde av.

Det begynner med Hypatia fire hundre år etter Kristus og slutter med Alison Jaggar av i dag. Ved hjelp av tolv kvinnelige tenkere fra ulike epoker utfordrer og utvider Ingeborg W. Owesen den tradisjonelle filosofihistorien. For hva er egentlig filosofi, hvem kan kalle seg filosof, og hvilke tekster blir inkludert i den filosofiske kanonen? Owesen har skrevet en bok som hedrer et knippe kvinnelige tenkere, men som også får oss til å tenke nye tanker om tenkningens vesen og virke.

Ida Jahr

Den mest gjennomarbeidete og også mest aktuelle boka jeg har anmeldt i år er Lars Nyres beist av en bok Teknologi – En teoretisk innføring. Nyre går gjennom de viktigste tenkerne om og de viktigste teoretiske innfallsvinklene til feltet teknologi, og boka fungerer som både oppslagsverk og studieguide. Dette er en bok jeg kommer til å anbefale til mange jeg kjenner som skriver om hvordan vi forholder oss til teknologi, og nå om dagen, hvem er det som ikke gjør dét?

• Les også:

Kritikernes favorittbøker fra 2023

Anmeldelserårets besteBøker