Kutt for Forskningsrådet og høyere utdanning
LUKK

Statsbudsjettet 2025:

Kutt for Forskningsrådet og høyere utdanning

Av Asle Olav Rønning og Lina Christensen

Publisert 7. oktober 2024 kl. 17:14

Regjeringen kutter en halv milliard kroner til Norges forskningsråd og vel 600 millioner kroner til universiteter og høgskoler i forslaget til statsbudsjett for neste år.

På tross av stramt budsjett mener forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel at regjeringen har valgt å satse på de områdene som er viktigst for det norske samfunnet akkurat nå.

Da Hoel mandag presenterte budsjettforslaget for 2025 på NTNUs campus i Ålesund la han vekt på tre utfordringer forskning og høyere utdanning skal bidra til å løse. Han viste først til behovet for kompetent arbeidskraft, spesielt i distriktene. Dernest behovet for flere høyt utdannede i helsesektoren, og til sist utfordringene fra teknologisk utvikling og nasjonale sikkerhetsbehov.

− Dette er et stort budsjett. Det er en stor investering for framtida og det er avgjørende at vi bruker de investeringene på best mulig måte. Vi må prioritere å svare på de største samfunnsutfordringene vi står framfor. Det handler om å finne de rette løsningene til rett tid, sa Hoel.

Kutter i forskning

Bevilgningene til Norges forskningsråd står på stedet hvil på nærmere 12 milliarder kroner på neste års budsjett. Det tilsvarer et kutt på en halv milliard kroner når regjeringens anslag for lønns- og prisvekst på 3,8 prosent legges til grunn. Et usikkerhetsmoment er at Forskningsrådet i januar går over til en ny budsjettmodell, og at det er usikkerhet om hvordan endring i bevilgning neste år vil slå ut.

I tillegg til kutt for Forskningsrådet går også den samlede innsatsen på forskning og utvikling (FoU) ned, delvis som følge av redusert innbetaling for deltagelse i EUs rammeprogram Horisont Europa.

Hoel valgte å peke på at Norge fortsatt ligger godt an på internasjonale sammenligninger.

− Vi er blant de landene i verden som bruker mest offentlige midler på høyere utdanning og forskning, sa han.

Universiteter og høgskoler får etter forslaget 46,4 milliarder kroner i samlet bevilgning neste år. Det tilsvarer et kutt på mer enn 600 millioner kroner om vi justerer for lønns- og prisvekst. Flere universiteter og høgskoler taper på omleggingen av finansieringssystemet som ble vedtatt i 2023, og får effekt for 2025.

Samtidig styrkes bevilgningene til flercampus-institusjoner og høyere utdanning i distriktene med 120 millioner kroner i neste års budsjett. Dette kommer på toppen av 200 millioner kroner til samme formål i 2024-budsjettet.

Neste år vil regjeringen dessuten opprette 100 nye IKT-studieplasser, 10 nye studieplasser for veterinær, 50 nye innen medisin og 165 nye innen arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

Sterk kritikk

Leder Guro Lind i Forskerforbundet sier i en pressemelding at budsjettforslaget er korttenkt og uansvarlig.

− Over hele landet skjer det nå kutt i studietilbud, kutt i forskningstid, nedleggelser av fag og oppsigelser av ansatte. Dette statsbudsjettet vil gi flere slike kutt, mener Lind.

Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, mener at regjeringen legger for stor vekt på det hun omtaler som «å strø tynt utover distriktene» og er for lite opptatt av kvalitet og etablerte institusjoner. Randeberg viser også til kutt for forskning.

− Det var jo på en måte forventet, men du sitter jo med et lite håp likevel. Men jeg var på presentasjonen i Kunnskapsdepartementet i morges, og jeg kjente klumpen i magen bli større og større, sa hun til Forskerforum mandag.

Randeberg frykter i likhet med Lind flere oppsigelser og trangere rom for forskning.

− Bakstreversk

Regjeringen har lenge argumentert for at dagens kutt må sees i sammenheng med vekst for høyere utdanning under pandemien. Hoel viser til at forslaget regjeringen nå legger fram er på linje med bevilgningsnivået i 2019. Da er det tatt høyde for inflasjon.

SVs utdanningspolitiske talsperson, Grete Wold, er imidlertid ikke med på at 2019 er et normalnivå som alt annet skal vurderes ut i fra.

− Verden endrer seg hele tida. Vi trenger mer og mer kompetanse på alle områder. Vi ser at det er et stort etterslep og at næringslivet trenger arbeidskraft på alle felter. Så for meg blir det bakstreversk å gå tilbake og sammenligne med 2019-nivå, sa Wold.

Regjeringen har ikke flertall på Stortinget, og må forhandle med SV for å få budsjettet i havn i løpet av høsten.

Artikkelen er endret 7.10.24 klokka 18.25 ved at det er tatt inn opplysning om at Forskningsrådets budsjettmodell endres fra januar 2025, samt at det er endringer i innbetalinger til EUs Horisont Europa.

Les også: