Av Julia Loge
Publisert 27. januar 2021 kl. 22:48
For å sikre avstand og små nok grupper har flere universiteter måtte strekke ut undervisningstiden til etter vanlig arbeidsdag.
Det gjelder spesielt fag som har mye laboratorieundervisning og undervisning i praktiske ferdigheter og som må gi studentene mest mulig fysisk undervisning.
Men den ukurante arbeidstiden får imidlertid små utslag på lønnsslippen. Hovedtariffavtalen i staten sikrer nemlig bare 15 kroners lønnstillegg for hver time etter normal arbeidstid. Det har fått fagforeningene til å reagere.
Nå har fagforeningene og Universitetet i Oslo (UIO) blitt enige om en ny særavtale.
Den betyr at alle UiOs ansatte som har undervisning mellom 17 og 20 på grunn av koronatiltak, får 40 prosent tillegg til timelønnen. Er undervisningen etter klokken 20, får de 70 prosent tillegg.
I utgangspunktet ba fagforeningene om at kveldstillegget skulle være det samme som overtidstillegg, altså 50 prosent etter klokken 17 og 100 prosent etter klokken 20.
– Men vi er tilfreds med at partene sammen klarte å komme fram til et omforent forslag, og et forslag som er betydelig bedre enn 15 kr timen.
For en gjennomsnittlig førsteamanuensis kan det bety 140 kroner ekstra for hver time, viser Forskerforums utregning.
– Samtidig er det viktig å understreke at undervisning lagt ut over normal arbeidstid er en ulempe og at arbeidsgiver i så stor grad oppfordres til å unngå dette. Men når vi først opplever at dette skjer under pandemien er det rimelig at undervisere og andre som bidrar blir kompensert for det på en god måte, sier Forskerforbundets hovedtillitsvalgt ved UiO, Belinda Eikås Skjøstad.
Avtalen gjelder forskjøvet arbeidstid, altså ikke merarbeid eller overtid.
Sjøstad er også fornøyd med at avtalen, som ble inngått forrige uke, er tilbakevirkende til 1. august 2020. Det vil si at mange som har hatt pålagt kveldsundervisning i høstsemesteret vil få etterbetalt tillegget.
Ifølge UiOs tall ble det undervist 2000 timer etter klokken 17 høsten 2020, og det tallet skiller seg ikke veldig fra mengden kveldsundervisning høsten 2019.
Ved Oslomet har de allerede en lignende avtale som UiO nå får, der de ansatte får 25 prosent tillegg i timen mellom klokken 17 og 20. Universitetet i Agder hadde en avtale som lignet den ved Oslomet, men det ble så lite brukt at den ikke er fornyet i år.
For dette er ikke et aktuelt problem for alle.
Fra NTNU forteller hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune at de faktisk har mindre kveldsundervisning enn normalt, fordi så mye skjer digitalt.
Generelt er det lite kveldsundervisning også ved NMBU, ifølge hovedtillitsvalgt Lena Kjøbli. Som Forskerforum tidligere har omtalt, er det ingeniører som står for mye av den undervisningen som foregår om kvelden.
Disse har ikke det samme unntaket fra arbeidstidsreglene som ansatte i vitenskapelige stillinger og får enten overtidstillegg eller avspasering. Derfor har NMBU ikke laget en egen avtale for de vitenskapelig ansatte, opplyser hovedtillitsvalgt Lena Kjøbli.
– Det betyr ikke at våre vitenskapelig ansatte ikke har stått på langt utover ordinær arbeidstid både nå i koronaperioden og ellers. Men regelverket gir lite rom for overtid utenom pålagt overtid, til for eksempelvis undervisning, siden disse har en fri og uavhengig stilling, sier Kjøbli.
I stedet kan vitenskapelige som i perioder har ekstra mye arbeid og ansvar få et midlertidig kronetillegg.
Ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) berømmer også hovedtillitsvalgt Olaf B. Styrvold ekstrainnsatsen fra de ansatte for å kunne gi både digital og fysisk undervisning. De har lite kveldsundervisning, men Styrvold påpeker at for mange har undervisningen blitt mer tidkrevende enn den pleier å være.
– Forberedelsene gjøres i betydelig grad utenom normalarbeidstiden, og forskningen er også blitt skadelidende når så mye ekstra tid samlet går med til undervisning og forberedelser. Vitenskapelige ansatte får også tidvis vesentlig mer undervisning, blant annet fordi laboratoriekurs oppdeles og gjennomføres i flere mindre grupper av smittevernhensyn.
