Av Kristin Ran Choi Hinna, Forskerforbundet forening for lærerutdanning (FFL)
Publisert 24. oktober 2022 kl. 16:11
Innlegget til Oddveig Storstad er et viktig innlegg i oppfatningen av læreryrket. Som tidligere tillitsvalgt og nå leder av Forskerforbundet forening for lærerutdanning (FFL) har jeg stor forståelse for at lønn er viktig og jeg synes det er synd at KS ikke ser dette. Utdanning skal lønne seg.
Men det er et viktig poeng at lønn ikke må overskygge faglighet, slik Storstad skriver i innlegget sitt, og at faglighet settes opp mot praksis. Politikerne fraskriver seg ansvar for lønnsforhandlinger og viser til at de ikke er part i denne prosessen, samtidig har de et ansvar for at det utdannes og tilsettes kvalifiserte lærere.
I Forskerforbundets politikk for lærerutdanning og for lærerutdannere påpeker vi at «Lærerutdanningene skal ruste framtidige lærere for en yrkesutøvelse som krever høy faglig, sosial og etisk kompetanse, kritisk refleksjon, utforskende praksis, og evne til samhandling og ledelse. Lærerutdanningene har et særskilt ansvar for å fremme verdien av demokrati og medborgerskap, og for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Lærerutdanningene skal forankres i praksisnær og forskningsbasert kunnskap». God teori skal ha praksisrelevans, og praksis skal være god teori.
Når 20 prosent av lærere i skolen er ufaglært bør det være en større bekymring enn lønn, og som dekan Asle Holte på Høgskulen på Vestlandet sier i Khrono 18. september 2022: «Det kreves politisk handling for å rydde opp i lovverket slik at lærerutdanning blir en forutsetning for tilsetting i fast undervisningsstilling i skolen».
Forskriften åpnet opp for at det er mulig å tilsette personer som ikke har godkjent lærerutdanning i faste undervisningsstillinger. Krav er da «tilsvarende pedagogisk kompetanse» og den enkelte arbeidsgiver tolker selv hva som ligger i dette kravet.
I motsetning til mange andre utdanninger er lærerutdanningene regulert av nasjonale forskrifter fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Forskriften inneholder opptakskrav, innhold og organisering av utdanningene.
Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning på masternivå sier blant annet at studentene skal oppnå læringsutbytte innen områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Begreper som avansert og inngående kunnskap, analysere og analytisk, bruke relevant teori fra forskning, anvende, selvstendig og kommunisere er formulert i kunnskapsmålene en lærer skal inneha når hen er ferdig utdanning.
Dette oppnås ikke gjennom lønnskamp, men ved at politikerne gir rammevilkår for gode lærerutdanninger. Det gir merkevarebygging for en utdanning og et yrke som bygger samfunnet.
Kunnskapsgrunnlaget for en lærer er like viktig som for en hvilken som helst annen utdanning. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20) er dybdelæring i alle fag et viktig element. Det fordrer forståelse for fag og forskning innen fagdidaktikk. Det er ingen som vil tillate en ufaglært lege å behandle barnet deres. Men politikerne tillater at kunnskapsgrunnlaget til lærere ikke blir kvalitetssikret gjennom profesjonsutdanning som er forskriftsfestet. Det er med på å undergrave tillit og anerkjennelsen for læreryrket.
