Publisert 29. januar 2020 kl. 09:29
– Jeg liker godt dette året. Det er varierte timer og engasjerte lærere, sier Ruben Vinje Fagerland.
Sammen med Annelise Liang har han akkurat startet på fjerde semester på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 ved Oslomet.
– De tre første halvårene var obligatoriske, med norsk og matte. Det er mer motiverende dette semesteret når vi kan velge fag, sier Liang som har valgt naturfag som fordypningsfag.
Men det er lærerstudenter som Fagerland og Liang som er minst fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene de går på. Det viser Studiebarometeret for 2019 som legges fram i dag. Blant alle studieprogrammer scorer grunnskolelærerutdanningen lavest på studenttilfredshet med en gjennomsnittscore på 3,8 av 5 poeng. På nest siste plass finner vi lektorutdanningen med gjennomsnittlig tilfredshet på 3,9. De mest fornøyde studentene finner vi derimot ved Politihøgskolen som har en score på 4,7. De tre utdanningstypene har hatt stabile verdier over tid. Se tabell for alle utdanningstyper nederst i saken.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier han tar resultatet på alvor. I 2017 ble de fireårige grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7 og 5-10 gjort om til femårige masterprogrammer. Forskningsministeren håper at omleggingen vil føre til mer fornøyde lærerstudenter på sikt.
– Jeg skulle helst sett at lærerstudentene våre var mer fornøyde enn de er i dag. Disse tilbakemeldingene skal både universitetene og høyskolene, men også jeg, ta på alvor. Det er ikke lenge siden vi la om lærerutdanningene til femårige masterutdanninger. Jeg har store forventninger til at den nye utdanningen oppleves mer relevant og med bedre kvalitet, skriver han i en e-post.
– Et flertall av lærerstudentene som svarer på studiebarometeret går nå andre året på den femårige lærerutdanningen, og jeg håper studiebarometrene om noen år viser at trenden med lite tilfredsstillende tilbakemeldinger snur, legger han til.
Generelt sier litt over halvparten av studentene som har svart på undersøkelsen seg tilfredse med organiseringen av eget studieprogram, det vil si den administrative og faglige tilretteleggingen av studiet. Cirka 15 prosent svarer derimot at de ikke er tilfreds. Ved å fordele tallene på utdanningstype, ser vi at studenter ved lærerutdanningene også her befinner seg blant de som er minst tilfredse. Her har grunnskolelærerutdanningen en indeksverdi på 3,2 og lektorutdanningen en verdi på 3,4.
De aller fleste av respondentene mener studieprogrammene er faglig utfordrende, mens bare noe over halvparten mener at studieprogrammet bidrar til egen motivasjon for studieinnsats. Generelt oppgir studentene i undersøkelsen at de er motiverte, og at de opplever egen studieinnsats som høy. Men også på engasjement scorer grunnskolelærer- og lektorstudentene lavest med 3,4 poeng. Det samme gjelder på spørsmål om studieprogrammet er faglig utfordrende og stimulerende. Her scorer grunnskolelærerutdanningen lavest med 3,6 poeng.
På spørsmål om hvorvidt de faglige ansatte bidrar til engasjerende og forståelig undervisning, om undervisningen dekker sentrale deler av pensum på en god måte, og hvorvidt undervisningen er lagt opp til aktiv studentdeltagelse, er grunnskolelærerstudentene blant studentene som er minst enig i påstandene med et gjennomsnitt på 3,5 på indeksen for undervisning. Studenter innen pedagogiske fag er også blant de som er minst tilfreds med bruken av digitale verktøy i undervisningen.
Kanskje lærerstudentene vurderer undervisningsopplegget mer kritiske enn andre studenter, lurer Asheim. Han synes det er vanskelig å si hvorfor utdanningsprogrammet scorer så lavt.
– Det er vanskelig å si. Vi ser heldigvis en liten forbedring sammenlignet med i fjor, og de ligger ikke langt unna snittet. Men det er ikke godt nok. Lærerstudentene har gjerne et faglig blikk på undervisning, det er ikke umulig at de vurderer undervisningsopplegget mer kritisk enn studenter på andre type utdanninger. Men lærerutdanningene må gå gjennom disse resultatene og hele tiden jobbe for å bli bedre der det ikke er god nok, sier han.
Asheim sier regjeringen er opptatt av hva lærerstudentene selv tenker kan gjøres for å forbedre utdanningsprogrammene.
– Jeg er interessert i å høre hva studentene tenker både institusjonene og jeg kan gjøre for å forbedre lærerutdanningen. Frem til nå har vi lagt frem en kvalitetsmelding, gjort lærerutdanningene femårig, vi har skjerpet karakterkravet i matematikk for å bli lærerstudent, vi har økt studiestøtten og innført 11 måneders studiestøtte. Nå er vi i gang med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning hvor jeg vil oppfordre både studenter og vitenskapelig ansatte til å komme med innspill, sier han.
– Er det aktuelt å endre finansieringskategori?
– Vi kommer nok ikke til å endre finansieringssystemet i denne perioden. Men vi har støttet opp under ny femårig lærerutdanning med penger hvert år for å møte faglige og administrative krav, i tillegg til digitalisering, internasjonalisering, rekruttering og forskning. I budsjettet for både 2019 og 2020 har regjeringen varslet at vi skal finansiere det femte året. Institusjonene vil også få mer penger for kandidater som blir ferdige, siden disse er masterkandidater og ikke bachelorkandidater.
For Ruben Vinje Fagerland er det klart at han har valgt riktig studie. Selv om læreryrket ikke er hans primære plan.
– Ja, det er dette som er planen min. Men det er også en backup, slik at jeg har noe å falle tilbake på, ved siden av det jeg egentlig skal holde på med. Jeg styrer en karateklubb.
