Publisert 11. september 2019 kl. 08:03
OPPDATERING: Universitetsstyret vedtok onsdag ettermiddag å be universitetsdirektøren om å legge frem «policy og felles vurderingskriterier for behandling av forlengelser i forbindelse med uttak av foreldrepermisjoner for midlertidig ansatte forskere». Vedtaket var enstemmig.
Hva skjer med jobben din hvis du får barn mens du er midlertidig ansatt som forsker i et eksternt finanisert prosjekt? Blir engasjementet ditt forlenget tilsvarende den perioden du har foreldrepermisjon, eller blir det «spist opp» av permisjonen?
Universitetet i Oslo (UiO) har ingen felles retningslinjer for dette. Det er opp til det enkelte institutt eller fakultet å avgjøre. Noen forskere får forlenget ansettelsestiden, andre får det ikke.
Onsdag behandler universitetsstyret en sak om dette.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen anbefaler imidlertid at universitetet ikke innfører retningslinjer som sier at midlertidig ansatte forskere, etter å ha vært i foreldrepermisjon, får forlenget ansettelsesforholdet.
Slike retningslinjer vil nemlig «føre til økonomiske konsekvenser for enhetene», heter det i notatet fra direktøren.
Juridisk sett har direktøren sitt på det tørre, universitetet har ingen plikt til å innføre noen slike retningslinjer.
Kristian Bjørkdahl, som representerer de midlertidig ansatte i styret, er likevel skuffet over anbefalingen.
– Jeg savner et signal om at man tar midlertidig ansattes arbeidsvilkår på alvor. Jeg tror ikke man tar på alvor hvor mye verre denne gruppen har det enn andre på mange områder, og hvor mye større arbeidsutrygghet de opplever. Man sier i andre sammenhenger at denne gruppen skal få et løft. Det ser man ikke her, sier han, og fortsetter:
– Selv om de ikke har noen juridisk plikt å gjøre dette, kan de velge å gjøre det. Hvis de vil bedre arbeidstryggheten til disse, vil dette være et lite skritt i den retningen. Men det går man ikke inn for her.
Det er midlertidig ansatte med «forsker» i stillingstittelen denne saken handler om. Det er snakk om rundt 420 UiO-ansatte.
Ph.d.-kandidater og postdoktorer har imidlertid krav på å få forlenget sine åremål tilsvarende den tiden de tar foreldrepermisjon. Det fastslås i forskriften om disse stillingene. Men andre midlertidig ansatte forskere har ikke denne rettigheten.
Bjørkdahl synes ledelsen viser lite raushet overfor de midlertidige.
– Når ledelsen legger fram saken på denne måte, sender de et signal om at å begi seg inn i akademia, er ikke noe du bør gjøre, og du bør i hvert fall ikke få barn og være kvinne. Det er ikke en sektor det er trygt å få barn i.
I direktørens redegjørelse står det at det er «noe ulik praksis», men at det ser ut til at enhetene stort sett legger til grunn de samme vurderingskriteriene når de vurderer om midlertidig ansatte skal få forlenget engasjementet. Det viktigste er økonomi.
Er det økonomisk forsvarlig å forlenge prosjektperioden og ansettelsesforholdet? Det kan også for eksempel tenkes at forskeren er ferdig med foreldrepermisjonen først etter at prosjektet er avsluttet, argumenterer han.
Flere enheter ved universitetet tar utgangspunkt i refusjonen man får fra NAV, for å se om prosjektet har råd til å finansiere en forlengelse, står det i sakspapirene. Noen sier også at en oppdragsgiver eller finansiør eventuelt må godkjenne en forlengelse av prosjektperioden.
Nesten alle fakultetene oppgir dessuten at dette er en lite utbredt problemstilling og at det er få saker av denne typen. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) opplyser imidlertid at de i 2016 og 2017 hadde 28 saker der midlertidige ansatte forskere søkte og fikk forlenget det midlertidige ansettelsesforholdet sitt.
I vår var det flere mediesaker om praksisen ved MN-fakultetet. Der får de midlertidig ansatte forskerne bare forlenget av kontrakten med 70 prosent av tiden de har vært borte.
Det var den forrige midlertidig-representanten i universitetsstyret, Ingrid Lossius Falkum, som ba om at styret skulle behandle saken. Hun fikk selv barn som midlertidig ansatt forsker, men da ordnet det seg med jobben.
– Da jeg startet i stillingen, fikk jeg beskjed om at de ville være skeptiske til å forlenge hvis jeg fikk barn i den perioden. Men da det skjedde, hadde jeg en instituttleder som var grei og sa at «det får vi til», sier hun.
Hun mener dagens praksis er diskriminerende mot foreldre.
– Hvis du er forsker og blir forelder, risikerer du å få et kortere ansettelsesforhold enn andre. Og det er problematisk å være prisgitt lederens velvilje. Et slikt arbeidsliv ønsker man seg ikke. UiO har i denne saken mulighet til å vise at de mener alvor med ambisjonen om en «mer helhetlig personalpolitikk», sier hun.
Rektor Svein Stølen gikk til valg med dette slagordet.
Falkum fortsetter:
– Jeg kan ikke forstå at man ikke kan vedta en praksis om at ansettelsesforholdet forlenges. Problemstillingene som nevnes i styredokumentet, som at arbeidsoppgaver eller prosjekt vil kunne avsluttes før ansettelsesforholdet opphører, vil være akkurat de samme for postdoktorer, som jo har rett til en slik forlengelse. Det er sjelden at det beskrives som et problem, sier hun.
Fagforeningene er også på saken. I et møte med ledelsen har Forskerforbundet og Akademikerne stilt spørsmål ved om dagens ordning kan være diskriminerende. Norsk tjenestemannslag mente det er uheldig at økonomi legger sterke føringer på hvem som kan få permisjon. De mente at det som et minimum burde innføres like kriterier, går det fram av sakspapirene.
– Vi mener at dette er mulig diskriminering, og kanskje særlig av kvinner. Og det skader kanskje rekrutteringen av flinke forskere. På UiO kan man ikke tenke familie og forskerkarriere samtidig, sier hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad for Forskerforbundet ved UiO.
Direktør Arne Benjaminsen vil i utgangspunktet ikke kommentere saken, men henviser til sin skriftlige saksfremstilling. Men konfrontert med styremedlem Kristian Bjørkdahls utsagn, sier han:
– Da har han mistolket. Jeg mener at vi, i det aller meste vi gjør, formidler at Universitetet i Oslo skal være en god, forutsigbar og sikker arbeidsplass. Så er det sånn at dette gjelder finansiering av eksterne prosjekter. Det er en ganske liten andel av det vi driver med på universitetet. Jeg ser absolutt hans poeng, men hvis han tolker det på denne måten, tolker han det på en annen måte enn jeg har ment.
– Hva slags signaler sender dere ut når dere sier at midlertidig ansatte forskere ikke har noen garanti for forlenget ansettelsesperiode hvis de får barn?
– De fleste hos oss er ansatt i ordinære stillinger. Og begrunnelsen er rett og slett at dette er knyttet til prosjektets finansiering.
UiO har forhørt seg med NTNU og Universitetet i Bergen (UiB) om deres praksis. HR-avdelingen ved UiB oppgir at de ikke er kjent med at slike forlengelser gis, eller at dette er en aktuell problemstilling. De har ingen retningslinjer for dette. NTNU sier at de ikke har åpnet for noen praksis for at man forlenger ansettelsene til midlertidige forskere.
