– Lønnsoppgjøret er en seier
LUKK

– Lønnsoppgjøret er en seier

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 26. mai 2016 kl. 11:38

Ingen streik etter mekling i staten. Akademikerne tapte på alenegang i lønnsoppgjøret, mener Unio.

760986.jpg

– Gjennom meklingen fikk vi gjennomslag for at lønnsfordeling kan skje både sentralt og lokalt, sier Petter Aaslestad.

Seks timer på overtid kom LO, YS og Unio i havn med meklingen i årets lønnsoppgjør. Partene ble enige om at rundt 50 prosent skal gis lokalt og 50 prosent skal gis i sentrale tillegg. Løsningen gir 1,15 prosent i sentralt tillegg med virkning fra 1. mai i år og 1,5 prosent i lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli. I tillegg ble det foretatt endringer beregnet til 0,1 prosent på fellesbestemmelsene.

Rammen for oppgjøret blir på 2,4 prosent, i tråd med resultatet i konkurranseutsatt industri.

Bedre lønnstabell

– Meklingen førte til en avklaring på to områder som er særlig viktige for Unios medlemmer, nemlig forhandlingsretten for avtalefestet pensjon og lønnsfordelingen i staten. Vår forhandlingsrett på pensjon er beholdt uendret. Vi har også fått på plass en lønnsprofil med et større generelt prosentvis tillegg som kommer alle medlemmene til gode. Samt en tilfredsstillende lokal pott, sier Aaslestad.

Resultatet innebærer at det for første gang foreligger to lønnstabeller for ansatte i staten – én tabell for medlemmer av Akademikerne og én tabell for medlemmer av LO, YS og Unio. Resultatet innebærer også at tabellen for Akademikerne landet på et lavere nivå enn den nye tabellen for LO, YS og Unio. Det innebærer at en ansatt organisert i LO, YS eller Unio på lønnstrinn 50, vil ha en årslønn på 435500 kroner. En ansatt organisert i Akademikerne vil få en årslønn på 432700.

Til gjengjeld fører Akademikernes avtale til en større pott til lokal fordeling, ved at 75 prosent av de i disponible midlene i lønnsoppgjøret skal forhandles lokalt.

– Seier

– Gjennom meklingen fikk vi gjennomslag for at lønnsfordeling kan skje både sentralt og lokalt. I tillegg fikk vi inn en formulering om at lønnssystemet skal ivareta kompetanse og utdanning. Dette er en svært viktig presisering for våre medlemmer, sier Aaslestad.

Også Unio-leder Ragnhild Lied er fornøyd med resultatet.

– Det er en seier fordi det er et sentralt prosentvis tillegg, og at dette tillegget er høyere enn det Akademikerne har forhandlet seg fram til. Det betyr at alle våre medlemmer er garantert et høyere tillegg enn den garantien Akademiker-medlemmene har fått, sier Lied.

Nærmere nytt lønnssystem

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier i en uttalelse at han er fornøyd med at det ble enighet i oppgjøret.

– Oppgjøret er innenfor rammen av frontfaget, og vi er kommet viktige skritt videre med å fornye og forbedre offentlig sektor, sier Sanner.

Partene skal fremover samarbeide om å utvikle forslag til et nytt lønns- og forhandlingssystem.

Så langt har partene kun etablert noen grunnleggende prinsipper for arbeidet. Prinsippene er:

  • De sentrale parter forhandler om den økonomiske rammen og vurderer sentrale og lokale avsetninger.
  • Systemet må sikre alle et rimelig lønnsnivå og lønnsutvikling.
  • Innenfor en sentralt fastsatt ramme forhandler de lokale partene om fordelingen.
  • De lokale partene står fritt til å benytte virkemidler som for eksempel generelle tillegg, gruppejusteringer og individuelle tillegg.
  • Det etableres en tvisteløsningsmodell for lokale forhandlinger innenfor tjenestetvistloven.
  • Ingen skal gå ned i lønn som følge av implementeringen av det nye lønns- og forhandlingssystemet.
  • Systemet skal ivareta likelønnshensyn.
  • Systemet skal ivareta kompetanse og utdanning.
  • Systemet skal legge til rette for nødvendig kontroll med lønnsutviklingen i staten.
  • Systemet skal ha samme transparens som i dag.

LES MER:

Historisk splittelse av lønnssystemet i staten