Publisert 12. april 2021 kl. 00:15
Hvor mye tjener forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler? Hva er gjennomsnittlig årslønn for høyskolelektorer, førsteamanuensiser og stipendiater? Hvor mye kan du regne med å gå opp i lønn hvis du får opprykk til professor? Og hvilke institusjoner betaler best?
Nå er Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2020 klar. Nedenfor kan du se oversikt over snittlønnen for ulike stillinger.
Det ble et ganske beskjedent lønnsoppgjør i staten i fjor. De fleste fikk et generelt tillegg som varierer mellom 1300 og 5800 kroner i året.
26. april starter lønnsforhandlingene i staten. Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet har gitt tydelig uttrykk for at hun forventer penger på bordet i årets lønnnsoppgjør.
– Våre medlemmer skal opp i lønn, sier hun i et intervju med Forskerforum.
Her er oversikten for ordinære vitenskapelige stillinger. Som du ser kan du for eksempel regne med et solid lønnshopp hvis du får opprykk fra førsteamanuensis til professor.
Det viser seg også at professorer ved statlige institusjoner tjener litt mer enn professorene ved de private høyskolene.
Universitets- og høyskolelektorer i staten tjente i drøyt 608 000 kroner, mens høyskolelektorer ved private høyskoler ligger på snaut 593 000 kroner.
Lønnsvilkårene for doktorgradsstipendiatene fikk mye oppmerksomhet i lønnsoppgjøret i 2019. Da ble minstelønnen for nyansatte stipendiater i staten hevet med tre lønnstrinn, til lønnstrinn 54, som innebar en økning på 23 200 kroner. Dette lønnstrinnet tilsvarer nå 482 000 kroner.
Som tallene viser, ligger snitttlønnen for stipendiater nå noe over dette, på rundt en halv million.
I denne oversikten er stipendiater og postdoktorer ved både statlige og private høyskoler, samt forskningsinstitutter med.
Undersøkelsen viser at det er relativt store lønnsforskjeller mellom institusjoner. Både for professorer, førsteamanuenser og høyskole- og universitetslektorer er differansen mellom høyeste og laveste snittlønn over 100 000 kroner.
I snitt er det nesten 220 000 kroner i forskjell mellom høyskolen der professorene tjener best og der de tjener dårligst.
Professorene ved Høyskolen Kristiania har høyest snittlønn, den er på nesten 972 000 kroner. Deretter følger Norges Handelsshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI. Professorene ved NLA Høgskolen tjener dårligst, ifølge oversikten.
Blant lektorene er snittlønnen høyest ved Forsvarets høgskole. Igjen er det NLA Høgskolen som kommer dårligst ut.
Blant førsteamanuenser er det de ansatte ved Arkitektur- og designhøgskolen som tjener best, etterfulgt av NHH, NMBU og Handelshøyskolen BI. I den andre enden av skalaen ligger de tre kristne høyskolene VID, NLA og MF.
Det er ved NLA Høgskolen at stipendiatene har høyest snittlønn, med nesten 586 000 kroner. Blant postdoktorene er det de som jobber ved Folkehelseinstituttet som tjener best.
De fleste stipendiater og postdoktorer jobber ved universiteter og høyskoler. I oversiktene nedenfor er også stipendiater og postdoktorer ved forskningsinstitutter og helseforetak tatt med.
Nedenfor ser du oversikter over hvor mye andre grupper i Forskerforbundet tjener. Oversikten gjelder statlige ansatte. Dette er ikke bare ansatte ved universiteter og høyskoler, men også for eksempel forskningsinstitutter, direktorater og departementer.
I slutten av denne måneden starter altså lønnsoppgjøret i offentlig sektor. Etter det er det duket for lokale forhandlinger. Her er åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn:
Kilde: Tillitsvalgte i Forskerforbundet i saken "Åtte tips til høyere lønn" (Forskerforum, 2016).
