Publisert 16. juni 2023 kl. 15:02
− Jeg synes på den ene side at det er veldig bra at lærere får mer i lønn. På den annen side er det betenkelig at vi som skal utdanne lærere ikke har lønn på samme nivå, sier Martin Øystese, universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
I en kommentar i siste utgave av Forskerforum skriver Øysteses kollega, førsteamanuensis Oddveig Storstad, om lønnsforskjellene mellom de som arbeider ved lærerutdanningene på universiteter og høgskoler og de som arbeider som lektorer i skolen. De som jobber i skolen tjener desidert best.
Øystese er blant de som merker lønnsgapet. Han begynte ved NTNU og jobbet før det i åtte år som lærer i grunnskolen.
Han har fireårig lærerutdanning og i tillegg femåring masterutdanning i historie. Den aktuelle lønnskategorien i skolen er ‘lektor med tilleggsutdanning’. Øystese ville nå hatt ti års ansiennitet. Det ville gitt en årslønn på minst 655 000 kroner etter årets lønnsoppgjør.
Årets lønnsoppgjør ved NTNU er ennå ikke gjennomført for flere av forbundene. Utdanningsforbundet, der Øystese er medlem, er omfattet av Unio/Akademikerne-oppgjøret. Der har de lokale forhandlingene ennå ikke startet. Rammen er en lønnsøkning på 5,2 prosent.
Legger vi til grunn at dette blir Øysteses lønnstillegg i år, vil han ende på en grunnlønn 40 000 kroner under det han hadde fått om han hadde fortsatt i sin gamle stilling som lærer.
Øystese hadde dessuten i sin lærerjobb et tillegg på rundt 20 000 kroner for å være kontaktlærer. Dette kommer på toppen av grunnlønnen. Det samlede gapet blir da på minst 60 000 kroner i årslønn.
Gapet skyldes dels gode lønnsoppgjør for lærerne og dels lønnssystemet i kommunene med opprykk etter ansiennitet. Øystese unner ansatte i skolen økt lønn, men er kritisk til at lærerutdanningen ikke holder følge.
− Vi kunne gjerne hatt en lignende utvikling ved lærerutdanningen. Det er veldig synd som man faller bakpå. Samtidig er det fullt fortjent at lærere får en god lønnsutvikling, sier han.
Det var ønsket om nye utfordringer og å kunne prøve seg på et faglig høyere nivå som var årsaken til at Øystese valgte NTNU, og han har ingen planer om å gå tilbake til å være lærer. Han sier at arbeidsbelastningen var omtrent den samme som i hans nåværende jobb.
− Arbeidsmengden er annerledes, men min erfaring er at målt i timer jobber jeg omtrent det samme, sier han.
Universitetslektoren tror at folk flest i liten grad er klar over hvor universitetsansatte ligger lønnsmessig. Lærerne har derimot etter hans syn vært tydelige i sine lønnskrav, og har tjent på det.
− Det ble tydelig i fjor, med lærerstreiken. Det har vært mye fokus på at lærerne har kommet dårlig ut. Jeg har en følelse av at lærerne står mer samlet i lønnskrav, noe som kan henge sammen med at det er mindre innslag av individuelle tillegg, sier Øystese.
Lønnsgapet kan være enda videre for de med lengre ansiennitet. Ivar Sørensen er kollega av Øystese. Sørensen er også universitetslektor, med fartstid som lærer og høgskolelektor. Han har hovedfag i nordisk litteratur og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning, tilsammen 26 års ansiennitet.
Om Sørensen skulle gått tilbake til videregående skole ville han fått lønn som lektor med tilleggsutdanning og det høyeste ansiennitetsnivået, som er 16 år. Det ville gitt et lønnshopp på minst 85 000 kroner fra hans lønn i dag. Her er tillegg lærere kan få utover grunnlønn ikke regnet med.
Sørensen sier at lønnsutviklingen har gått feil vei i mange år, og han har selv regnet på dette.
− Etter ti år på lærerutdanningen har jeg hatt over 16 prosent kjøpekraftsnedgang. Så jeg blir ikke imponert når folk klager over å gå ned 0,5 prosent i reallønn, sier han.
Sørensen har som medlem i LO-forbundet NTL har allerede fått et generelt lønnstillegg i år. Lokale forhandlinger om en begrenset andel av potten gjenstår.
I likhet med Øystese unner også Sørensen lærerne en lønnsvekst. Han sier at folk utenfor sektoren blir overrasket når de får høre om lønnsforskjellene.
− Folk jeg snakker med synes det er veldig rart. Noen mener at det er et hierarki, og at vi skal ligge over skolen, sier Sørensen, og understreker at slik vil ikke han ha det.
− Men samme lønn hadde vært rimelig. Vi har samme utdanning og jobber for det samme formålet, sier han.
Heller ikke Sørensen har planer om å skifte jobb.
− Jeg trives godt med å jobbe her. Jeg har i større grad frihet til å utvikle hva jeg jobber med. Det synes jeg er bra, sier han.
Gunnar Grut, seksjonsleder for samfunnsfagene ved NTNUs lærerutdanning, sier at konkurranse om lønn med skoleverket spiller en rolle for rekrutteringen. Han understreker at lærerutdanningen trenger både ansatte med erfaring fra skoleverket og ansatte med forskerkompetanse.
Det kan være vanskelig å rekruttere ansatte med erfaring fra skoleverket når det betyr at de må gå betydelig ned i lønn. Noen universitetslektorer går også tilbake til skolen og peker på lønn som en viktig årsak.
− Vi mister folk til skolen, og vi ser at de går opp i lønn. Mange motiveres av andre forhold enn lønn. Men folk har også næringsvett, sier Grut.
Han peker på at det lenge har vært fokus på at ingeniørutdanningene må konkurrere med næringslivet lønnsmessig. På samme må lærerutdanningene konkurrere med skoleverket.
− Dette er egentlig et strukturelt problem for hvordan vi på sikt kan rekruttere de riktige folkene, sier han.
Grut sier at lærerutdanningen ved NTNU ikke mangler flinke og motiverte ansatte i dag. Utfordringen er hvordan dette vil bli på lengre sikt, ikke minst dersom vi er på vei inn i en ny «dyrtid».
− Jeg er ikke bekymret på kort sikt, men for hva som kan skje på litt lengre sikt. På campus Kalvskinnet har vi en sterk stab nå. Men gjentatte reallønnsnedganger merkes godt av unge med høye lån, sier Grut.
Han sier at det er uheldig om det setter seg en oppfatning av et lærerutdanningen er et sted man blir lønnstaper. Da vil færre satse på dette i framtida.
Lærerutdanningen er utvidet til fem år. Grut sier at det viser at det er politisk forståelse for at lærerutdanning er viktig. Men samtidig krever femårig lærerutdanning et høyere faglig nivå.
Utdanningen skal være forskningsbasert og bidra til profesjonsfaglig fornying, understreker Grut. At denne skjerpingen av kompetansekravene også koster noe økonomisk, er det neppe god nok forståelse for i dag, mener han.
− Hva kan lærerutdanningen selv gjøre?
− Vi må være mer bevisst ved lønnsmessig innplassering av nye i staben, sier Grut.
Samtidig medgir han at økt lønn til nyansatte også kan slå uheldig ut for de som har lang ansiennitet.
Terje Skyvelstad, nestleder i Utdanningsforbundet og representant i Unio stats forhandlingsutvalg, er ikke fornøyd med lønnsnivået på lærerutdanningene.
− Utdanningsforbundet mener lønnsnivået for lærerutdannerne ligger for lavt, skriver Skyvelstad i en epost til Forskerforum.
Han mener at mange av de beste lærerne og lektoren velger bort stillinger i universitets- og høgskolesektoren på grunn av lønnsnivået. Det kan gjøre at kvaliteten på utdanningen ikke blir like god som den kunne ha vært.
Skyvelstad sier at den nye hovedtariffavtalen for Unio i staten fra 2022 kan bety en positiv endring ved at startlønna i lærerutdanningen kan bli høyere enn med den gamle avtalen.
− Utdanningsforbundet er opptatt av å heve lønna til lærerutdannerne, og vi vil følge nøye med på om den nye hovedtariffavtalen kan bidra til at lønnsnivået for ansatte i lærerutdanningen kommer opp på et rimelig nivå, skriver Skyvelstad.
Han mener eksemplene som er brukt i Forskerforums artikkel er representative og gir et godt bilde av dagens situasjon. Skyvelstad sier også at situasjonen har vært slik lenge, og trekker linjene helt tilbake til 2004 da Kommunes Sentralforbund fikk ansvaret for å forhandlet lærernes lønn.
− Hva kan fagforeninger og tillitsvalgte på universiteter og høgskoler lære av lærernes lønnskamp de siste åra?
− Lønnskampen til lærerne er ikke noe som gir resultat i ett oppgjør, men skal gi en positiv utvikling over tid. Over tid vil lønn ved ansettelse føre til at det generelle lønnsnivået øker. Det vil sannsynligvis ikke gavne de som er ansatt ved universiteter og høgskoler, men høyere inngangslønn vil gi et generelt høyere lønnsnivå for lærerutdannere som gruppe, mener Skyvelstad.
Artikkelen er utvidet 22.06.23 klokka 17.12 med kommentarer fra Utdanningsforbundets Terje Skyvelstad.
Les også:
