Publisert 11. juni 2020 kl. 15:40
«Positiv særbehandling er viktigere i et samfunnsmessig perspektiv enn ulempene den medfører for den enkelte søker».
Det skriver Oslomet i sin begrunnelse til at universitetet ønsker å fortsette å kunne bruke kjønnspoeng. I forslaget til ny universitets- og høyskolelov foreslår lovutvalget å avskaffe dagens bestemmelse som gir mulighet til å gi søkere til høyere utdanning tilleggspoeng hvis de har et kjønn som er grovt underrepresentert på studiet.
Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Oslomet, Universitetet i Agder og NMBU støtter ikke utvalgets konklusjon. Universitetet i Stavanger og Nord universitet har ikke tatt stilling til saken, mens Universitetet i Sørøst-Norge støtter utvalgets forslag om å fjerne kjønnspoeng.
Utvalget, som har vært ledet av Helga Aune, hevder at dagens ordning kan være i strid med både norsk likestillingslov og EUs likestillingsdirektiv. Utvalget mener også at ordningen med kjønnspoeng er svært inngripende, og viser til at det er urettferdig for søkere til høyere utdanning som blir forbigått hvis det underrepresenterte kjønn skulle få tilleggspoeng.
I dag kan det underrepresenterte kjønn få inntil to tilleggspoeng ved opptak til studier hvor kjønnsfordelingen i studiet og yrket er skjevere enn 80/20 prosent. Utvalget mener at det i visse tilfeller kan være hensiktsmessig med en slik positiv særbehandling, men stiller spørsmål ved om det overhodet er lov.
Oslomet går i rette med utvalgets vurderinger:
«OsloMet mener tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn er et viktig virkemiddel for å fremme likestilling. Det benyttes kun unntaksvis på utdanninger der det er et behov for forskjellsbehandling, og tiltaket anses som egnet til å oppnå lovens formål. Det er inngripende overfor de som ikke får studieplass som følge av forskjellsbehandlingen, men Oslomet vurderer ikke forskjellsbehandlingen som uforholdsmessig,» skriver universitetet i sin høringsuttalelse.
– Kjønnspoeng er ett av mange tiltak som man kan vurdere, og vi ønsker å kunne vurdere det for å utjevne kjønnsforskjeller. Vi starter ikke med kjønnspoeng, men når vi har prøvd alle andre tiltak, ønsker vi å kunne prøve det, sier rektor ved Oslomet Curt Rice. Han er også leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif).
– Vi mener det er en samfunnsverdi å ikke ha veldig skjeve kjønnsfordelinger. Vi snakker her om fag med mindre enn 20 prosent av ett kjønn.
Han viser til at hvordan kjønnsbalansen er på utdanningene har mye å si for hvordan kjønnsforedlingen blir i ulike yrker.
– Ta helsesykepleiere på skolene, sier han med henvisning til yrkesgruppen som tidligere ble kalt helsesøstre.
– Det er et veldig kvinnedominert yrke, og man kan tenke seg at gutta på videregående kanskje i noen tilfeller finner det lettere å snakke med en mannlig helsesykepleier. Det er sånne situasjoner jeg har i tankene når jeg snakker om samfunnets verdi av kjønnsbalanse. Det er verdt å jobbe for og noen ganger trenger vi sterkere tiltak, sier Rice.
Aune-utvalget beskriver kjønnspoeng som et kraftig tiltak som fører til forbigåelse av bedre kvalifiserte kandidater.
– Jeg er ikke enig i en sånn beskrivelse. Det er mange elementer i hva man kommer inn på av studier. Her snakker vi om å bruke ett eller to tilleggspoeng til studier der man trenger mer enn 50 poeng for å komme inn. Det tilsvarer at en kandidat har fått lavere karakterer i ett eller to emner på videregående. Det mener jeg er å anse som moderat kjønnskvotering, som innebærer at når to kandidater er tilnærmet like, kan vi favorisere det underrepresenterte kjønn. Aune-utvalgets spekulasjoner rundt lovligheten i bruk av tilleggspoeng mener jeg er mangelfull, sier Rice.
Oslomet oppfordrer til at man innhenter en evaluering av overvåkingsorganet ESA, som kontrollerer at Norge følger EUs direktiver, og man ser på alternative måter å sikre likestilling på. Inntil det er på plass ber universitetet om at myndighetene beholder dagens ordning.
Flere universiteter argumenterer med at kjønnspoeng gir muligheter til å utjevne kjønnsforskjeller i behandlingsyrker, der der samfunnet har behov for likere representasjon av kjønnene.
«Vi savner vurdering av samfunnets behov for jevnere kjønnsfordeling i ulike yrkesgrupper. Dette kan for eksempel være hensynet til brukere eller pasienter som ønsker en behandler av samme kjønn som seg selv. UiO har fra og med opptak til studieåret 2019/2020 en forsøksordning med kjønnspoeng til menn på profesjonsstudiet i psykologi, og ønsker å beholde ordningen ut fireårsperioden den ble vedtatt for,» skriver UiO.
Også UiB og NTNU har nylig innført kjønnspoeng for opptak til psykologi i et forsøk på å øke andelen mannlige psykologer.
NMBU viser på sin side til opptaket på veterinærstudiet, der også menn er grovt underrepresentert.
NTNU har erfaringer med bruk av kjønnspoeng både for menn og kvinner. Det gis kjønnspoeng til de nevnte mannlige søkerne til psykologi, men universitetet har lengre erfaring med å gi kjønnspoeng til kvinnelige søkere til flere teknologifag, der kvinner er grovt underepresentert.
«Etterhvert som andelen kvinner i studiene har økt har kjønnspoeng blitt avviklet ved enkelte av studieprogrammene. NTNU erfarte, da kjønnspoengene på flere studieprogram ble tatt bort i 2016, en klar nedgang i kvinneandelen både blant søkere og de som fikk opptak. Selv om andelen har bedret seg i de aktuelle studieprogrammene, er det fortsatt behov for kjønnspoeng for å bedre kjønnsbalansen på flere av studiene, særlig innenfor elektro, datateknologi og informatikk,» skriver NTNU.
NTNU mener også at kjønnspoeng gir et viktig signal som kan virke rekrutterende i seg selv.
«At det gis kjønnspoeng sender også et viktig signal om at søkere av det underrepresenterte kjønn er sterkt ønsket hvilket sannsynligvis i seg selv kan påvirke søkerne,» skriver universitetet.
USN er det eneste universitetet som går inn for forslaget om å fjerne kjønnspoengene.
«Primært støtter USN utvalgets forslag om å ikke videreføre bestemmelsene i opptaksforskriften § 7-9 om tilleggspoeng ved opptak til studier hvor menn eller kvinner er sterkt underrepresentert. USN vil tilstrebe å ha oppmerksomhet på kjønnsbalansen og se hen til andre virkemidler. Sekundært vil USN se positivt på en diskusjon om kjønnspoeng initiert fra sentralt hold, for å ivareta kjønnsbalansen for utdanninger og yrker nasjonalt sett,» skriver universitetet.
Les også:
