Publisert 27. februar 2022 kl. 21:41
Uenigheten dreier seg om råderett over forskningsresultater, og hvordan dette skal reguleres i forholdet mellom ansatt og arbeidsgiver.
De nye arbeidsavtalene åpner ifølge fire fagforeninger ved Norce for at arbeidsgiveren kan stoppe forskernes videre arbeid med eget materiale, hindre publisering og tillate andre å endre på forskningsresultatene.
I en ny mal for arbeidsavtaler som er tatt i bruk ved Norce heter det at arbeidsgiver overtar rettighetene til forskningsresultater, også blant annet retten til å endre på åndsverk. Det er dette fagforeningene har reagert på.
De mener at avtalene er i strid med prinsipper om akademisk frihet, og har bedt De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) vurdere avtalene. To rådgivende komiteer, som begge er en del av FEK, ta opp saken.
Både Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) skal behandle det omstridte punktet i arbeidsavtalene i Norce i kommende møter.
«Forskningsinstitutter har i dag et lovbestemt ansvar for å ivareta og sikre den akademiske friheten til sine ansatte. Vi mener at den nye typen arbeidsavtaler er i konflikt med denne forpliktelsen og skaper forskningspolitiske utfordringer,» skriver fagforeningene i et brev til komiteene.
Forskerforum har fått innsyn i saken gjennom dokumenter som er sendt inn i forkant av behandlingen i de to komiteene. Saken kan også bli behandlet i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).
Flere andre forskningsinstitutter har lignende arbeidsavtaler, og saken kan derfor ha betydning for hele instituttsektoren. Norce forsvarer utformingen av avtalene, og mener de er viktige for å kunne opptre ryddig blant i forhold til samarbeidspartnere og oppdragsgivere.
− Vi jobber bredt nasjonalt og internasjonalt med private og offentlige oppdragsgivere. Da må vi ha tydelige og forutsigbare mekanismer for å unngå tvil og diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til de ulike problemstillingene som kan oppstå, sier organisasjonsdirektør Christina Therese Brunner i Norce til Forskerforum.
Hun mener at den akademiske friheten til forskere ved Norce er godt ivaretatt i arbeidsavtalen, i kombinasjon med lovgivning og anerkjente forskningsetiske prinsipper.
− Ut over dette må våre arbeidsavtaler også ivareta våre oppdragsgiveres interesser, som ofte er av økonomisk eller kommersiell karakter. Dette er også en del av vårt samfunnsoppdrag som institutt, og en forutsetning for offentlige tilskudd, sier Brunner.
I et brev til De nasjonale forskningsetiske komiteene skriver Norce at overføring av økonomiske rettigheter til forskningsresultater fra den ansatte til arbeidsgiver er helt vanlig og ikke i strid med forskningsetiske hensyn.
Det er lokallagene til Forskerforbundet, Tekna, Norsk Psykologforening og Den Norske Legeforening ved Norce som har bedt de forskningsetiske komiteene vurdere om arbeidsavtalene bryter med forskningsetiske prinsipper.
Eksisterende lovgivning om åndsverk og opphavsrett danner et bakteppe for uenigheten. Begge parter medgir at opphavsrettigheter er kompliserte spørsmål.
Atle Blomgren er leder for Forskerforbundets lokallag ved Norce. Han ønsker ikke å utdype kritikken mot arbeidsavtalene før saken er behandlet av etikk-komiteene.
− Dette er en vanskelig sak. Nå har vi sendt denne henvendelsen til komiteene og vi ønsker ikke å gå i detalj før vi har lest deres vurdering. Merk også at vi mener at dette er et prinsipielt spørsmål som angår ikke bare Norce, men hele instituttsektoren, skriver Blomgren i en epost til Forskerforum.
Norce er et stort forskningsinstitutt med mer enn 750 ansatte og virksomhet over hele landet. Norce ble dannet i 2017 gjennom en fusjon, og har seinere vokst slik at det nå omfatter sju tidligere frittstående institutter.
Alle de opprinnelige instituttene hadde sine egne arbeidsavtaler. Stridens eple er en ny, felles mal for arbeidsavtaler som ble utarbeidet i fjor og skal gjelde for alle nyansatte. Arbeidsavtalen omfatter bestemmelser om råderett over immaterielle rettigheter, det vil si åndsverk, patenter og andre ikke-materielle verdier.
De fire fagforeningene ved Norce skriver i sin henvendelse til etikk-komiteene at de ikke er uenige i at retten til økonomisk utnyttelse av forskningsresultater tilfaller arbeidsgiveren.
De mener imidlertid at dette er sikret gjennom dagens praksis, og at den nye arbeidsavtalen går for langt i å overføre alle rettigheter, også ikke-økonomisk utnyttelse, til arbeidsgiver.
De omstridte arbeidsavtalene ble først tatt i bruk i fjor. Norce opplyser at de ansattes arbeidsavtaler fra de gamle instituttene fortsatt er gyldige. I første omgang er det nyansatte som skal bruke de nye kontraktene, men også de som allerede var ansatt før fusjonen vil få tilbudet.
− Vi håper at flest mulig vil akseptere den nye avtalen, men tvinger ingen. Alle har en arbeidsavtale fra sitt tidligere institutt som gjelder inntil ny avtale er inngått, sier Brunner.
Norce er et aksjeselskap med universitetene i Bergen, Stavanger, Agder og Tromsø blant de største eierne. Instituttet omfatter forskere fra en rekke ulike fagdisipliner.
Brunner sier at behovet for en ny avtale kom som en følge av fusjonen. Norce ønsker å bruke hele sin kunnskapsbase bredt.
− Vi trenger en fleksibilitet for å bruke kompetanse bredere enn man tradisjonelt har gjort tidligere, ved å bruke for eksempel samfunnsforskere inn i industriprosjekter med private oppdragsgivere, sier hun.
− Har det vært konkrete konfliktsaker om utnyttelse av rettigheter ved Norce som har vist at det er behov for avklaring av disse forholdene i arbeidsavtalene?
− Jeg kan ikke gå inn på konkrete saker, men det har ved flere tilfeller vært diskusjoner som viser at behovet for en tydelig og forutsigbar regulering av disse forholdene er nødvendig, sier Brunner.
− Hvordan ser dere på avtalene nå blir en sak i De nasjonale forskningsetiske komiteene?
− Vi tar til etterretning at fire av våre fagforeninger ønsker en vurdering fra De nasjonale forskningsetiske komiteene. Fra vårt ståsted har dette bidratt til at vi har hatt gode interne diskusjoner, også sammen med fagforeningene – og vi oppfatter at vi har funnet gode løsninger.
Norce har nylig vedtatt nye retningslinjer for hvordan immaterielle rettigheter skal behandles. Disse kommer som en utdyping av det som står i arbeidsavtalene. Ifølge Brunner hadde disse retningslinjene kommet uansett, uavhengig av uenigheten med fagforeningene om rettighetsspørsmålene.
Det heter også at Norce så langt som mulig vil legge til rette for at de ansatte kan formidle resultatene av sitt forskningsarbeid.
− De helt nye retningslinjene bidrar til å løse noen av utfordringene i ansettelseskontraktene. Men problemet er at dette er retningslinjer og ikke kontrakter. Og retningslinjer kan som kjent endres ensidig av arbeidsgiver, selvfølgelig innenfor begrensningene som er avtalt i ansettelseskontraktene, så en har fortsatt ikke løst utfordringene med formuleringene i selve ansettelseskontraktene, skriver Atle Blomgren, lokallagsleder i Forskerforbundet, i sin epost.
Lederne for de to forskningsetiske komiteene, Elisabeth Staksrud i NESH og Øyvind Mikkelsen i NENT, skriver i et brev til Norce og fagforeningene at komiteene kun vil se på de forskningsetiske sidene ved saken.
Komiteene skal ikke behandle juridiske problemstillinger knyttet opp til arbeidsrett eller opphavsrett, opplyser de to.
Henvendelsen fra de fire fagforeningene ved Norce til forskningsetikk-komiteene ble sendt i september i fjor. Forskeforum har vært i kontakt med Tekna, som opplyser at deres tillitsvalgte ved Norce ikke ønsker å kommentere saken nå. Forskerforum har ikke snakket med de to andre fagforeningene i saken.
Norce er medlem i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), som et i eget brev til De nasjonale forskningsetiske komiteene støtter Norce sitt forsvar av sine arbeidsavtaler.
I brevet fra FFA pekes det på forskningsinstitutter ikke er omfattet av universitets- og høgskoleloven, og at institutter har en annen rolle i forskningssystemet enn universiteter og høgskoler. Kunnskapsdepartementet har utformet særskilte retningslinjer for hvordan akademisk frihet skal praktiseres i instituttsektoren.
FFA peker på at all forskning i Norge er omfattet av forskningsetikkloven. Samtidig hevdes det at nye krav til instituttsektoren kan føre til færre oppdrag.
«En strengere praktisering av individuell forskningsfrihet i instituttsektoren vil gjøre det mindre aktuelt for bedrifter å legge forskningsaktivitet til instituttsektoren, og vil medføre at noe forskningsaktivitet flyttes fra instituttsektor til næringslivet,» advares det i brevet.
I brevet fra FFA, som er undertegnet styreleder Lars Holden og daglig leder Agnes Landstad, heter det at arbeidsavtaler i instituttsektoren bør referere til Kunnskapsdepartementets retningslinjer, men samtidig være formulert slik at «instituttet ikke avskjærer mulighetene i oppdragsmarkedet.»
Les også:
