Publisert 6. oktober 2023 kl. 16:17
Et budsjett med labre forskningsambisjoner. Det var reaksjonen som gikk igjen hos kunnskapsinteresserte folk som hadde møtt opp i Vandrehallen i Stortinget fredag da regjeringen la fram statsbudsjettet for neste år.
Budsjettforslaget legger opp til en realnedgang på 0,7 prosent for universiteter og høyskoler i 2024 sammenlignet med i år. Regjeringen mener nedgangen kan forsvares fordi ekstraordinære midler under pandemien fases ut og at det derfor er riktigere å sammenligne med 2019. Da blir det i stedet en økning på 1,6 prosent.
– Det er fascinerende at det både kommer realnedgang og realoppgang samtidig, men det er fordi de sammenligner med 2019. De mener det er et mer representativt år, fordi vi i mellomtiden har hatt pandemi. Det er kreativt å lete fram til tidligere år for å få fram at det er realoppgang, kommenterer Guro Lind, leder i Forskerforbundet.
Etter å ha satt seg inn i budsjettforslaget er hun særlig opptatt av kårene til den frie forskningen. Ifølge en utregning Forskerforbundet har gjort, foreslår regjeringen en nedgang i langsiktig, grunnforskning i Forskningsrådet på 3,7 prosent.
– Det er alvorlig at det er en nedgang i den frie, grunnforskningen i et budsjett der regjeringen selv sier det er en økning til forskning, sier Lind.
Årets budsjettvinner er universiteter og høyskoler med flere campuser. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til fleksibel og desentralisert utdanning med 200 millioner kroner. Nils H. Korsvoll i Akademiet for yngre forskere legger merke til at regjeringen satser mye på utdanning, men mindre på forskning.
– De sier at det ikke ligger noen signaler i det, så det får vi håpe er riktig, sier Korsvoll, som oppfordrer regjeringen til å være oppmerksom på at det kan være vanskeligere å bygge en forskningskarriere på distriktscampuser.
Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, sitter igjen med en følelse av å ta del i kuttene, men ikke satsingen. Universitetet merker særlig at covid-studieplassene nedskaleres og at studieavgiften for utenlandsstudenter ikke kompenseres.
– Signalene i budsjettforslaget er at det er utdanning som skal satses på, men at vi må ta oss av forskningen selv. Hvis vi skal ha penger av denne regjeringen må vi legge opp til økt trykk på utdanningskvaliteten, spesielt desentralisering av campuser, sier Mohn.
Nok en gang beviser regjeringen at de mangler ambisjoner for forskningsfeltet, mener Høyres representant i utdanningskomiteen på Stortinget, Kari-Anne Jønnes. Hun mener regjeringen er mer opptatt av å sikre studieplasser i distriktene enn å sørge for kvalitet.
– Jeg hadde kanskje ikke forventet noe annet, men jeg ble allikevel skuffet. De er veldig opptatt av akkurat hva som skjer i dag, men lite opptatt av hva som skal skje i framtiden, sier Jønnes.
– Er kvalitet og satsing på desentralisert utdanning en motsetning?
– Det må ikke være en motsetning, men det ser ut til å være det for regjeringen, sier Jønnes, som blant annet mener det er feil av regjeringen å fase ut Sentre for fremragende utdanning, en prestisjeordning for utdanning.
Hun peker på at forskningsbudsjettet ikke utgjør én prosent av BNP – noe som har vært en ambisjon gjennom flere år, på tvers av partier.
– Det burde de klare å nå.
– Hvordan hadde budsjettet sett ut hvis Høyre satt i regjering?
– Hvis vi satt i regjeringen, hadde kvalitet vært viktigere. Vi hadde en stigende kurve som flatet ut på slutten av vår regjeringsperiode. Vår plan var å videreføre det, og det hadde vi klart, sier Jønnes.
Statssekretær Oddmund Hoel (Sp) var på plass på Stortinget for å forsvare budsjettet. En betydelig del av budsjettnedgangen skyldes utfasing av midlertidige studieplasser som ble opprettet under koronapandemien. Han mener kuttet har vært varslet i lang tid.
– Premisset har vært at studieplassene skal fases ut når arbeidsmarkedet stabiliserer seg. Derfor kan man forvente en nedgang fra år til år nå, sier Hoel og fortsetter:
– Sammenligner man med 2019, har vi en realvekst på 1,6 prosent. Hvis vi sier at et normalnivå for universiteter og høyskoler er før-korona, har vi en vekst. Med andre ord, er det en samlet betydelig oppgang. Det er mange flere kroner enn i 2019.
– Hvorfor sammenligner du med 2019 og ikke 2022?
– De midlertidige studieplassene etablerte sektoren på et midlertidig, høyere nivå enn jeg tror alle var enige om at det burde ligge på.
– Forskerforbundet kaller det kreativt å sammenligne med 2019?
– Ja, det er jobben til mange her å kjempe for økte ressurser. Universiteter og høyskoler har stor kapasitet for tiden. Det å stabilisere nivået der det brukte å ligge, er et godt og høyt mål.
– Men forskningsbudsjettet utgjør ikke én prosent av BNP?
– Neida, det gjør det ikke. Men det har aldri blitt brukt så mye penger på forskning som det blir brukt i 2024. BNP-sammenligningen baserer seg på et BNP som går opp og ned som en jojo etter internasjonale konjunkturer. Derfor har vi vært tydelig på at BNP-målet ikke kan bruke som en målestokk fra år til år, sier Hoel.
Les også:
