Av Jørgen Svarstad og Julia Loge
Publisert 14. september 2018 kl. 13:14
Fredag sendte Kunnskapsdepartementet ut en pressemelding om at de nå innfører krav om pedagogisk kompetanse for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. For å få jobb som førsteamanuensis må du dokumentere pedagogisk kompetanse, for eksempel ved at du har tatt egne kurs i pedagogikk. Eventuelt har du to år på deg etter ansettelsen på å skaffe deg slik kompetanse (se faktaboks).
Studentene jubler, men Forskerforbundet er ikke så begeistret. Leder av Petter Aaslestad sier forbundet er enige i målet, altså at undervisning skal vektlegges mer ved ansettelser og opprykk. Men han mener regjeringen her i for stor grad lemper økte krav og kriterier over på enkeltforskeren. Dette skjer uten at det står noe i forskriften om institusjonenes ansvar for å sette av tid og ressurser.
Allerede i dag etterlyser vitenskapelige ansatte tid og anledning til å utvikle seg selv som undervisere. Det går fram av Underviserundersøkelsen.
– Min utfordring til statsråden er: Kan hun tenke seg å redusere andre krav, eller mener hun at forskerne bare bør jobbe enda mer enn de i gjør i dag? spør Aaslestad i en skriftlig kommentar til Forskerforum.
Han mener at mange stipendiater og postdoktorer i dag involveres for lite i undervisning.
– Det er derfor en reell fare for at slike kompetansekrav ved ansettelse vil føre til at veien frem til fast ansettelse vil bli enda lengre enn i dag. Det er merkelig å gjøre denne endringen nå, samtidig som sektoren diskuterer et forslag til ny stillingsstruktur med endrede oppgaver og stillingsinnhold, mener Aaslestad.
Ifølge Kunnskapsdepartementet viste høringsrunden at sektoren var positivt innstilt til å stille større krav til utdanningsfaglig kompetanse i stillingene som førsteamanuensis og professor.
– Utdanningsfaglig kompetanse er en viktig forutsetning for å lykkes med god undervisning. Jeg er overbevist om at ved å fastsette krav til pedagogisk kompetanse, vil vi få økt oppmerksomhet om undervisning på universiteter og høyskoler, og styrke utdanningskvaliteten, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.
Leder i Norsk studentorganisasjon Håkon Randgaard Mikalsen kommenterer til Forskerforum:
– Vi er kjempefornøyde med dette. Det ser ut til å være akkurat det vi har ønsket oss.
Han sier at krav til pedagogisk kompetanse har vært på deres ønskeliste både fordi det vil gi bedre utdanningskvalitet, men også fordi det bidrar til å sidestille forskning og undervisning.
–Det er nok en del av de som jobber med undervisning som kan trenge å være like opptatt av hvor mye de utvikler seg som underviser, som forsker, sier han.
Han viser til at undersøkelsen Studiebarometeret viser at studentene er ganske fornøyde med utdanningen. Samtidig viser den at forelesningen er den mest benyttede undervisningsformen, selv om det er godt dokumentert at det ikke er forelesninger man lærer mest av. Såkalte studentaktive undervisningsformer brukes mindre.
–Man bruker i liten grad undervisningsformer som engasjerer studentene, som er positivt både fordi man lærer mer, og fordi man inkluderer studentene i det faglige og sosiale miljøet, sier Mikalsen.Tiltaket er en oppfølging av stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning, som har fått tilnavnet Kvalitetsmeldingen.
– Dette er et viktig krav som skal sikre studentene våre best mulig utdanning. Jeg er glad for at sektoren er så positive til dette arbeidet, og jeg ser frem til å se resultatene av satsingen på utdanningskvalitet, sier Iselin Nybø.
Det blir opptil hver enkelt høyskole og universitet hvordan de vil sikre at de nye kompetansekravene blir ivaretatt. Den nye forskriften trer i kraft 1. september 2019.
– Universitetene og høyskolene må forsikre seg om at reglene for bedømmelse ivaretar bestemmelsene i den nye forskriften. Institusjonene må også få på plass program eller kurs for å kvalifisere ansatte, fortsetter Nybø.
De som ikke oppfyller kravene ved ansettelsen, skal pålegges å oppfylle dem innen to år etter ansettelsen. Institusjonene kan fortsatt stille høyere krav og bestemme at disse skal gjelde i bedømming og rangering av søkere.
For universitetsmuseene og ved ansettelser på grunnlag av utøvende kunstnerisk kompetanse gjelder egne bestemmelser som er tilpasset miljøenes egenart, understreker departementet.
