Av Andreas Høy Knudsen
Publisert 14. juni 2017 kl. 10:48
Mandag vedtok Stortinget den nye lov om statens ansatte, som regulerer arbeidsforholdene til statsansatte. Ett av de store stridsspørsmålene handler om midlertidighet. Det er høy midlertidighet i staten, spesielt i universitets- og høyskolesektoren.
– Regjeringen har skapt usikkerhet om hva de ønsker å gjøre med midlertidigheten, ved å sende på høring forskrifter før den nye loven er vedtatt. Vil statsråden trekke forskriftsforslagene og få på plass en tolkning i samsvar med komiteens innsigelser? spurte Karin Andersen fra SV under Stortingets behandling av loven. Den ble vedtatt mot stemmene til Ap, SV, Sp og én av KrFs representanter.
Er staten så spesiell?
Problemet Andersen siktet til, er Kommunal- og moderniseringsdepartementets parallelle prosesser med å vedta både ny lov om statens ansatte og sentrale forskrifter til loven. Da Stortingets kommunal- og forvaltningskomité behandlet lovforslaget, understreket komiteen at en henvisning til «statens særpreg» ikke skal innebære en videre adgang til midlertidige ansettelser eller oppsigelse i staten enn i arbeidslivet forøvrig. Denne presiseringen er imidlertid ikke innarbeidet i forskriftsmaterialet, som er ute på høring, og statsråd Jan Tore Sanner ville ikke svare på om han vil trekke og endre forslagene til forskrift.
– Hvis vi skal stole på at det blir lavere midlertidighet i staten, må vi forutsette at forskriften som er ute på høring, ikke blir gjennomført, konstaterer Andersen.
Følger nøye med
Forskerforbundet har engasjert seg tungt i spørsmålet om midlertidighet i staten og har valgt å stole på partienes intensjon om å begrense midlertidigheten. Forbundsleder Petter Aaslestad er glad for at Kommunal- og forvaltningskomiteen strammet inn lovforslaget fra regjeringen – og for at regjeringen vil evaluere effekten av de nye reglene etter to års virketid. Andre endringer er ikke like positive, ifølge Aaslestad:
– Det er særlig uklarheter i bestemmelsene om stillingsvern, som gjør at vi vil følge utviklingen nøye. Det gjelder blant annet oppsigelsesvernet for eksternt finansierte. Vi skulle ønske at Stortinget hadde laget et klarere lovverk, som i enda større grad ble harmonisert med arbeidsmiljøloven. Stortinget hadde muligheten til å lage en lov som kunne stå seg over tid, men denne muligheten grep ikke stortingsflertallet, sier han. Forskerforbundet arbeider nå for at forskriften som er på høring, vil ta hensyn til å senke midlertidigheten – og ikke uthule den nye loven.
– Det er fortsatt uklarheter i loven, som gjør det nødvendig å følge nøye med. Vi skal være en utålmodig pådriver i arbeidet for flere faste ansettelser, sier Aaslestad.
Les også: Forventer klar nedgang i bruk av midlertidige ansettelser
«Midlertidig karakter»
Den kompliserte prosessen fram mot ny lov om statens ansatte har ifølge flere av Forskerforums kilder bidratt til forvirring om intensjoner, virkemidler og fortolkninger av det som Stortinget har vedtatt. Et partssammensatt tjenestemannslovutvalg klarte på forhånd å bli enige om full harmonisering av midlertidighet mellom arbeidsmiljøloven og en ny lov om statens ansatte. Forslaget ble ikke fulgt av departementet, som i lovarbeidet argumenterer med at staten har et særpreg som åpner for å gi stillingene en «midlertidig karakter», som igjen åpner for midlertidige ansettelsesforhold. Tolkningen av hva som er midlertidig karakter knyttes opp mot tidsbegrensede bevilgninger fra Stortinget – et argument både opposisjonspartiene og arbeidslivsorganisasjonene avviser. Ifølge opposisjonen må forskriften finne en løsning på hvordan «midlertidig karakter» skal defineres for å unngå en overdrevet legitimering av midlertidige ansettelser. Det er ikke kjent for Forskerforum hva høringsinstansene vil foreslå av juridiske formuleringer til forskriftsendringer – eller hva stortingsflertallet vil se seg tjent med å endre.
– I utgangspunktet skal det sterke styringsmidler til for å endre en så tung tradisjon som staten har for midlertidighet. Arbeidsgivers begrunnelser har satt seg i organisasjonene, og med loven om statens ansatte og forarbeidene, og de utsendte forskriftene, er det for mange åpninger til at man vil få ned midlertidigheten i staten, sier SVs Karin Andersen til Forskerforum. Hun mener det mest realistiske håpet for å få ned midlertidigheten, ikke ligger i den nye loven, men i et nytt stortingsflertall som kan fremme nye forslag etter valget.
Les også:
