Publisert 28. juni 2024 kl. 09:57
På 1700-tallet festet Bergens overklasse på Damsgård hovedgård, et lysthus med sjøutsikt på Laksevåg. Huset er regnet som rokokkoarkitekturens hovedverk i tre i Norge. På St. Jørgens Hospital i sentrum av Bergen ble det drevet leprahospital så tidlig som på 1400-tallet, og veggene er fortsatt de samme som da de siste pasientene døde på 1940-tallet.
Dette er bare et par av rundt 30 fredete bygninger Bymuseet i Bergen har ansvar for. Men det er krevende å ivareta fredete bygninger i fuktig vestlandsklima. Damsgård må ha nytt tak, og leprahospitalet har utfordringer med grunnforholdene og inneklimaet.
Hittil har museet tydd til tilskuddsordningen «Post 71 – fredete kulturminner i privat eie». Ordningen er del av Klima- og miljødepartementets budsjett, men forvaltes av Riksantikvaren.
Men etter at en ny tilskuddsforskrift ble vedtatt i 2021, opplever noen museer at de gradvis har blitt ekskludert fra ordningen.
Den største statlige tilskuddsordningen underlagt Riksantikvaren i statsbudsjettet (kap. 1429).
I 2024 lå posten på rundt 152 millioner kroner.
Riksantikvaren fordeler midlene til fylkeskommunene, som så fordeler det videre til museene.
§ 3: «Tilskudd kan gis til istandsettings- og vedlikeholdstiltak av kulturminner og kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller der fredningssak er under behandling. Tilskudd skal dekke merkostnader, helt eller delvis, som følger av krav til antikvarisk utførelse ved sikring, istandsetting, vedlikehold og skjøtsel.»
Tilskuddsordningen fungerer slik at museene sender søknader til fylkeskommunene, som så sender en samlesøknad til Riksantikvaren. Riksantikvaren tildeler deretter ei ramme til hver fylkeskommune. Forskriftsendringen skulle føre til lik fordelingspraksis blant fylkeskommunene.
– For oss med mange fredete bygninger, så er det der vi har kunnet søke om støtte til vedlikehold. Fylket har prioritert oss på lik linje med andre, sier Åse Tveitnes, avdelingsleder for bygningsvern og samlingsforvaltning ved Bymuseet i Bergen.
I statsbudsjettet for 2023 presiserte Klima- og miljødepartementet at «omfanget av tilskot til museum skal ikkje auke». Dette har Riksantikvaren fulgt opp, og i årets tildelingsbrev til fylkeskommunene har de ikke «inkludert museum med statleg driftstilskot i grunnlaget for å berekne tildelinga».
– Det er mange som konkurrerer om midlene – sånn sett kan det være riktig tenkt å skjerpe inn slik at det treffer riktig. Problemet er at det er ingen andre offentlige tilskuddsordninger å søke på for fredete bygninger som eies eller forvaltes av de konsoliderte museene, sier Tveitnes.
Departementet skriver til Forskerforum at Vestland fylkeskommune i 2022 tildelte en betydelig større andel av midlene til museer enn andre fylkeskommuner, og at de derfor har sett seg nødt til å presisere at privatpersoner skal prioriteres. Mens de fleste fylkene tildelte 0-4 prosent av midlene til museer i 2022, ga Vestland så mye som 26 prosent til museer, ifølge Riksantikvaren. Tallene for 2023 er ikke klare.
Fylkeskommunen ser derimot på dette som statlig detaljstyring, og at det har ført til at museene i Vestland har kommet dårlig ut i årets tildeling. 18. juni var tilskuddsordningen til behandling i fylkestinget.
– Vi opplever at det gradvis hvert år kommer stadig nye innstramminger, og at Riksantikvaren legger til grunn en strengere forståelse av forskriften enn det som var intendert, sier David Johannes Sandved, seksjonsleder for kulturarv i Vestland fylkeskommune.
– Vi har forståelse for ønsket om likebehandling, men vi opplever at kneblingen av den regionale skjønnsutøvelsen faktisk fører til det motsatte, og at både frivillige stiftelser og museene nå blir behandlet som annenrangs eiere av fredete kulturminner.
Det er helt naturlig at Vestland fylkeskommune har tildelt en såpass større andel midler til museene enn andre fylkeskommuner, mener Sandved.
– Dette handler om at vi har en stor fredningsportefølje og at våre museer forvalter en større andel av fredete bygg og anlegg enn museer ellers i landet. Vår praksis med å gi tilskudd til kulturminner som er fredet på rot og forvaltet av museene tilsvarer også tidligere praksis hos Riksantikvaren, sier Sandved, som også poengterer at de alltid starter med privatpersoner før de prioriterer tilskudd til andre eiere, slik forskriften tilsier.
– I motsetning til privatpersoner, sitter museer gjerne på en kunnskapsrik stab og får ofte statlig driftstilskudd. Er det ikke en forskjell?
– Jo, absolutt. Museene får både regionalt og statlig driftstilskudd, men museene i Vestland er sterkt underfinansiert fra staten. Ved ekstraordinære tiltak blir kostandene så store at museene ikke kan ta det over det generelle driftsbudsjettet, sier Sandved, som mener museene ofte har vanskeligheter med å skaffe egenandel.
– Tildelingen til privatpersoner er også ofte høyere, slik at de betaler en betraktelig lavere egenandel enn museene.
På grunn av Riksantikvarens begrensning, har Vestland fylkeskommune i år kun tildelt midler til påbegynte tiltak ved museer. Museumssøknader om nye tiltak er avslått. Derfor glapp pengestøtten til et nytt tak på et av de eldre, fredete trebygningene i Gamle Bergen friluftsmuseum. Nå er Bymuseet i Bergen også usikre på om de får midler til å ferdigstille taket på Damsgård.
– Vi står overfor store, tunge prosjekter som ikke lar seg gjøre å finansiere innenfor museets ordinære driftsbudsjett, sier Åse Tveitnes ved Bymuseet i Bergen.
Vestland fylkeskommune ber nå Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet om å finne en permanent løsning slik at bortfallet av tilskudd kan kompenseres.
– Dette er et utrykk for en sterkt sektorisert stat, der to departementer ikke klarer å finne løsninger til det beste for vår felles kulturarv. Hva slags løsning som skal til, må de selv finne ut av. Men nå er det en tredjepart som lider, noe som vil føre til negative konsekvenser for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap av nasjonal verdi, sier David Johannes Sandved.
Det er den som eier et fredet kulturminne som har ansvar for å ta vare på det, poengterer Klima- og miljødepartementet. Videre sier de at Riksantikvarens rolle er å fordele midler ut fra tilskuddsforskriften og politiske prioriteringer, og at dette må ses på som sterke signaler til fylkeskommunene.
«Begrunnelsen for prioriteringen av privatpersoner er at tilskuddsordningen – slik den ble utviklet – var ment å hjelpe privatpersoner som eiere av et fredet kulturminne» skriver statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i en e-post.
Hun viser til at dette har vært føringen helt siden stortingsmeldingen St.meld. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner kom for 20 år siden.
«En museumsstiftelse kan være en privat eier og er da ikke utelukket som mottaker av tilskudd fra tilskuddsordningen for fredete kulturminner i privat eie», fortsetter statssekretæren.
Seniorrådgiver Jorunn Elise Gunnestad hos Riksantikvaren skriver i en epost at de la til grunn departementets instruks om å prioritere privatpersoner da de tildelte årets midler.
Oppdatert 28.6. kl. 15.43 med tall på Vestland fylkeskommunes fordeling til museer i 2022.
Les også:
