Av Julia Loge
Publisert 29. januar 2023 kl. 18:34
Én vitenskapelig høyskole har allerede uttrykt universitetsambisjoner: VID vitenskapelige høgskole. Nå føyer tre nye seg inn i rekken: Norges handelshøyskole, Norges idrettshøgskole (NIH) og MF vitenskapelig høyskole. Det viser en ringerunde Forskerforum har gjort til rektorer ved vitenskapelige høyskoler.
Ved Norges handelshøyskole har rektor Øystein Thøgersen til og med rukket å tenke på navn:
– Begrepet Handelshøyskolen, eller NHH, er godt innarbeidet. Men Europas beste handelshøyskole, Handelshochschule St. Gallen, heter også handelshøyskole og har status som universitet. Et tenkelig utfall er å få status som universitet, men at navnet forblir.
Vitenskapelige høyskoler har fagmiljøer på universitetsnivå og doktorgradsutdanning, ifølge definisjonen, men de har tidligere vært langt unna universitetsstatus fordi de er små, og gjeldende regler krever 60 stipendiater og fire doktorgradsprogrammer.
– Spranget fra høyskole til universitet er betydelig større enn fra vitenskapelig høyskole til universitet, ifølge Vidar Haanes.
Han er rektor ved MF og har også sittet i «akkrediteringsutvalget», ledet av Ingvild Marheim Larsen. 9. januar overleverte de forslag til nye universitetskrav til Kunnskapsdepartementet. Kravene til faglig kvalitet er de samme, men de høyt spesialiserte vitenskapelige høyskolene får krav som er tilpasset at de har få ansatte og studenter.
Rektor Lars Tore Ronglan ved NIH er godt fornøyd og sier at de kommer til å søke universitetsstatus hvis forslaget vedtas.
– Sånn jeg leser det, ligger det an til at vi bør kunne lage en sterk søknad, sier Ronglan.
Det vesentlige i det nye forslaget er at doktorgradsprogrammene må omfatte institusjonens faglige bredde, men uten krav til antall programmer. I dag er kravet minst fire programmer som har tatt opp minst 15 studenter hver de siste fem årene, og at to av programmene har hatt minst fem disputaser i året over tre år.
Utvalget foreslår at antallskravet slås sammen til minst 60 studenter over fem år, men uten krav til fordeling mellom programmene, og minst 15 disputaser per år i tre år .
For smale vitenskapelige høyskoler som NIH og NHH holder det altså med ett program med minst 15 studenter over fem år og fem disputaser over tre år (se faktaboks). Ekspertgruppen foreslår også at de vitenskapelige høyskolene kan få en forenklet søknadsprosess.
177 personer har avlagt doktorgrad ved en av de ni vitenskapelige høyskolene de siste tre årene.
| Statlige vitenskapelige høyskoler | Disputaser 2020–2022 |
| Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | 17 |
| Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk | 10 |
| Kunsthøgskolen i Oslo | 8 |
| Norges Handelshøyskole | 41 |
| Norges idrettshøgskole | 29 |
| Norges musikkhøgskole | 17 |
| Private vitenskapelige høyskoler | |
| Handelshøyskolen BI | 21 |
| MF vitenskapelig høyskole | 11 |
| VID vitenskapelige høgskole | 23 |
For NHH vil det være en fordel å slippe å forklare «specialized university», som er det engelske begrepet, forklarer Thøgersen. Haanes ved MF mener i tillegg at universitetsstatus vil gjøre det enklere å finne nye samarbeidspartnere og søke forskningsmidler fordi de kan komme inn i internasjonale universitetsallianser.
Rektorene ved Musikkhøgskolen og Kunsthøgskolen i Oslo sier til Forskerforum at de ønsker å fortsette som vitenskapelige høyskoler.
– Faglig og forskningsmessig fortjener vi å være universitet, men vi må ta én ting om gangen, understreker NHH-rektor Thøgersen.
Styret ved NHH har ikke behandlet en universitetsstrategi, og forslagene fra akkrediteringsutvalget er langt fra vedtatt. De skal nå ut til den vanlige runden med høring, lovforslag og vedtak i Stortinget før de eventuelt innføres.
– I store trekk tror jeg forslagene blir vedtatt som de er, siden det var en så representativ gruppe som satt i utvalget. Det var stor grad av enighet, men en vet jo ikke før prosessen er ferdig, sier utvalgsmedlem Haanes.
Da kan nye regler være på plass innen neste sommer.
– Hvis det blir omtrent som vi har foreslått, ser ikke vi noen grunn til å vente. Da kommer vi til å søke, sier Haanes.
VID og Høgskolen i Molde utdanner også i brede profesjonsfag, og utvalget regner dem ikke med blant de spesialiserte vitenskapelige høyskolene.
– VID har et behov for å få oppklart dette grepet med brede og smale institusjoner, sier rektor Bård Mæland.
VID har allerede uttrykt planer om å bli universitet innen 2028. Mæland tror fortsatt de kan rekke det, selv om de blir forsinket fordi de nye kravene stiller høyere krav til antall disputaser.
Høgskolen i Molde har ikke universitetsambisjoner – ennå.
– For å innfri de nye kravene må man ha doktorgradsprogrammer for hele bredden av virksomheten, og jo bredere man er, jo vanskeligere er det, sier rektor Steinar Westlie Kristoffersen.
De har to doktorgradsprogrammer allerede, og det kan være aktuelt med flere samarbeid for å dekke enda bredere. Kristoffersen er på vei inn i rektorvalg og er fascinert av tanken på at høyskolen i løpet av neste periode kan bli universitet.
– Det er ikke noe institusjonen har som strategi. Men hvorfor skulle man sikte lavere?
