Publisert 14. desember 2018 kl. 16:02
Tidligere professor Nils Rune Langeland ved Universitetet i Stavanger (UIS) ble som kjent sparket fra sin stilling i fjor, og har gått til sak for å få kjent avskjeden ugyldig.
– Nils Rune Langelands største problem er at han ikke forstår problemet, sa regjeringsadvokat Hilde Lund i sin avslutningsprosedyre i Oslo tingrett fredag.
– Vi har sett det gang på gang i dokumenter og i retten. Langeland legger seg stort sett flat og beklager når han blir konfrontert med sine handlinger. Men det er alltid et «men». «Ja, jeg skrev noe dumt på Facebook og beklager det, men mange andre gjør det samme». «Ja, meldingen var dum, men jeg anså at hun var en frisinnet kvinne jeg kunne skrive slike meldinger til», sa Lund.
Langeland har tidligere i retten sagt at han har hatt en rolle som «hagefestmatador som slenger med leppa» .
– Han har ikke i tilstrekkelig grad klart overgangen fra «hagefestmatador» til statlig ansatt professor. Ja, vi har hørt flere skryte av hans høye faglige kvalifikasjoner. Men det er ikke slik at stillingsvernet til en høyt kvalifisert professor er sterkere enn for en middelmådig, sa hun.
I sin sluttprosedyre beskyldte Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld motparten for å ha vært hensynsløs i sin vitneførsel, at regjeringsadvokaten brakte skam til skaden og tegnet et «monsterbilde» av Langeland.
– Da har vi tydeligvis fortsatt ikke nådd frem med det vi mener er problemet i denne saken. Det er dette handlingsmønsteret som går igjen over tid, sa Lund.
Hun svarte også på Brygfjelds påstander om at universitetet, etter at Langelands grove meldinger ble kjent i media, hadde bestemt seg for å bli kvitt professoren. Lund viste til rusoppfølgingsavtalen Langeland inngikk i august 2017, og at hans sjef har sagt at han da fortsatt hadde en rest av tillit til Langeland og ville gi ham en ny sjanse. Det var da han brøt denne avtalen at avskjeden ble et faktum.
– At dette skulle være en snubletråd, slik Langeland hevder, har jeg vanskelig for å forstå. Da kunne de like gjerne sagt ham opp i august.
Tolkningen av denne avtalen, samt universitetets ruspolitiske retningslinjer, har vært et stridstema i retten. Først ved tredje gangs brudd på retningslinjene åpnes det for avskjed. Men Lund argumenterte for at tidligere forhold ikke ble «nullet ut» fordi Langeland hadde inngått en rusoppfølgingsavtale.
– Og det må være helt klart at arbeidsgivers rett til å avskjedige arbeidstaker er i behold, selv om rusoppfølgingsavtale inngås. Dette følger direkte av rusoppfølgingsavtalen, sa hun.
Regjeringsadvokaten gikk systematisk gjennom alle de hendelsene som danner grunnlaget for avskjeden – fra Langelands seksuelt ladede meldinger til egen sjef og til dårlig oppførsel på utenlandsturer – og plasserte dem i forhold til lovens bestemmelser. Da hun snakket om rollen som professor sa hun:
– Det som er problematisk knytter til seg hans plikt til å bidra til å ivareta universitetets omdømme, være et forbilde for studenter og kolleger, bidra til et konstruktivt arbeidsmiljø, representere institusjonens interesser i interne relasjoner og utøve etisk arbeid og respekt for kolleger, studenter og andre.
Lund mente Langeland i liten grad har tatt innover seg kravene til professorstillingen. I denne anledning minnet hun om om at Langeland har vært opptatt av å skille mellom hva han har gjort som professor og privatperson.
– Problemet er at professorhatten ikke er noe man enkelt kan ta av og på, særlig ikke i dagens samfunn, når du har et kjent navn og er aktiv i sosiale medier og andre medier. Vi mener Langeland ikke har klart å skille godt nok den rollen han kaller «hagfefestmatador» og professor Langeland. Og det er kanskje ikke så rart. For det kanskje tilnærmet umulig.
Hun fortsatte:
– En professor må, når han er på konferanser, være aktsom i sin opptreden fra reisens start til slutt. Det holder ikke å si at nå er jeg på flyplassen og har tatt av meg hatten. Eller at i kveld er det bare et sosialt arrangement, og jeg tar av meg den hatten. Det er ingen i nærheten som ser at den hatten er av.
