Av Julia Loge
Publisert 7. oktober 2021 kl. 12:44
Dommen fra Nokuts komité var ikke nådig: NLA Høgskolen gjør ikke nok for å fremme og verne akademisk frihet, verdigrunnlaget bryter med den akademiske friheten, enkelte fagmiljøer er for små og forskningen er lav og synkende.
NLA Høgskolen er en privat høyskole med studiesteder i Bergen, Kristiansand og Oslo. Skolen er eid av fem lavkirkelige bevegelser og to andre kristne organisasjoner. Høyskolen braste inn i riksmediene høsten 2019 da det ble arrangert et møte om konverteringsterapi i skolens lokaler. Da ble det også tatt opp hvor langt inn i ansattes liv og forskning kravet om lojalitet til skolens verdidokument strekker seg. Det er spesielt avsnittet om ekteskap som er kontroversielt. I 2021 trakk fem osloskoler seg fra praksissamarbeid med NLA på grunn av verdidokumentet.
Kristen tro er en naturlig del av oss.
Nå har NLA svart på kritikken og i oktober avgjør Nokuts styre veien videre. Hvis komiteens dom blir stående, får NLA to år på seg til å rydde opp. Greier de ikke det, faller de ned en kategori i Nokuts hierarki og mister retten til å opprette studier uten å be Nokut om godkjenning.
– Jeg visste at det pågikk et tilsyn med NLA, og at det hadde vært en del uro, men Nokut-prosessen har nok blitt litt annerledes enn jeg hadde sett for meg, sier rektor Sigbjørn Sødal på video fra kontoret i Kristiansand.
– Det er blitt en litt større sak enn jeg tenkte, og innstillingen fra den sakkyndige komiteen som kom i forrige måned, inneholdt også en del overraskende argumenter og resonnementer som vi kommenterer ganske utførlig i tilsvaret vårt til Nokut. I det store og hele hadde jeg ikke ventet fullt så mange medieoppslag som det er blitt i løpet av året. En god del av dem har handlet om praksisskolesaken i Oslo, som jeg heller ikke var forberedt på.
– Jeg er ikke glad i konflikter og oppsøker dem ikke, men må jo ta det som kommer. Det hører med til jobben. Jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til, jeg kjente NLA utenfra, fra media. Jeg kommer fra universitetssystemet, der en er vant til at det er diskusjoner og debatt, og der det kan gå friskt for seg.
– Først og fremst at NLA er enda en flottere arbeidsplass enn jeg hadde forestilt meg. Du får et annet bilde når du arbeider her, enn når du leser i media. Særlig i dag, jeg hadde tenkt å la 60-årsdagen passere i stillhet, men slik ble det ikke. Det store bildet er at det er trivelig å gå på jobb, og det er et flott arbeidsmiljø.
– Jeg tror at selvsensur er et aktuelt tema for veldig mange i denne sektoren, mange vil oppleve at de sensurerer seg selv litt, enten det er ukurante politiske meninger, eller for eksempel i møte med oppdragsgiver. Det er noe både vi og alle andre i sektoren bør være opptatt av. Det vi forsøker å gjøre er å ha en bevissthet og ta opp sånne spørsmål, understreke den akademiske friheten som våre ansatte har på linje med alle andre i denne sektoren. Jeg snakker om det i personalmøter, i samlinger på ledelsesnivå, skriver om det på intranettsidene våre. For meg er det helt fundamentalt at en akademiker i norsk universitets- og høyskolesektor skal ha sin frihet til å velge metoder og forske på de tema en vil innenfor sitt arbeidsfelt, og publisere fritt. Det ligger i blodet for meg.
– Problemene knyttet til akademisk frihet er oppe mange steder, som NTNU og Kunsthøgskolen. For eksempel møter alle som jobber med forskning for næringslivet, som jeg har gjort, av og til noen spenninger hvor oppdragsgiver ikke er like begeistret for resultatene dine. Da må du være prinsippfast, tydelig og ryddig. Hvorfor NLA har havnet i en sånn sak, men ikke andre, det må andre svare på.
– Debattene rundt verdidokumentet og seminaret i 2019 har vært utløsende, men det grunnleggende og prinsipielle angår hele sektoren. Vi har vært tydeligere enn andre der grunnlaget vårt ikke representerer majoritetssynet i samfunnet. Vi er en kristen institusjon i en trostradisjon som er i en minoritetsposisjon i samfunnet. Vi har alle et verdigrunnlag, men det som er spesielt ved NLA er at deler av verdigrunnlaget er det slett ikke alle som støtter. Men lovgiver og staten ønsker jo dette, de ønsker et mangfold i sektoren.
– Det begynte med at det var trossamfunn som drev utdanning og forskning, den institusjonen som er eldst i NLA er over 100 år gammel. VID og Dronning Mauds Minne er også gamle utdanningsinstitusjoner som har blitt del av en moderne universitets- og høyskolesektor. Vi viderefører et arbeid som har vært der i århundrer, hele universitetssystemet startet i en kristen kontekst. Still heller det motsatte spørsmålet: hvorfor ikke? Det er behov for et mangfold, på individnivå og institusjonsnivå. Vi skal kunne være en høyskole hvor kristen tro er en naturlig del av oss. En skal kunne utfordres uansett hvor en står livsynsmessig. Noe av det som særpreger NLA er at du vil finne noen flere kristne mennesker, som kan være sunt for de som ikke har en sånn bakgrunn. Det blir et litt alternativt miljø, og det vil også prege studiene våre, men alt innenfor lovens rammer.
– Det kommenterer vi i uttalelsen til Nokut. Vi har sett på de samme tallene og får helt andre svar når vi setter navn på disse personene, som ikke er overraskende i det hele tatt.
– Vi er ikke helt enig med komiteen i at forskningen er lav og synkende, men vi har også konkludert med at vi bør bli bedre på forskning. Vi har et stykke å gå. Derfor er det et satsningsområde. Vi arbeider på noen fagområder som historisk ikke har vært særlig forskningstunge, lærerutdanningene er ikke de tyngste forskningsmiljøene noe sted i landet, men det er mye annet verdifullt faglig utviklingsarbeid. Teologi er tradisjonelt mer forskningsrettet. Når det gjelder koblinger til tilsettingspraksis, så får komiteen svare for hvilket grunnlag de har for det, de gjør ikke noe forsøk på å dokumentere det. Vi har nok et noe smalere rekrutteringsgrunnlag enn andre, men det betyr ikke at vi får dårligere resultater, vi har også noen som søker seg til oss på grunn av profilen vår.
Les også:
