Av Egil Solli, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet
Publisert 24. mai 2019 kl. 14:50
Vel 3200 studenter tilhører Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) ved Nord universitet. Vi utdanner barnehagelærere, grunnskolelærere for 1-7. trinn, grunnskolelærere for 5-10. trinn, faglærere og lektorer – og vi tilbyr doktorgrad i studier av profesjonspraksis.
Flertallet av studentene våre rekrutteres fra Nordland og Trøndelag, og svært mange blir i disse regionene etter endt utdanning.
I diskusjonen rundt studiestedsstruktur ved Nord universitet, må vi ikke glemme grunnpilaren for alle høyskolers og universiteters eksistens: Faglig kvalitet i utdanning og forsking. Det er faglig kvalitet, og det at studentene får den faglige kvaliteten de har krav på, som ligger til grunn for at Nord universitet kan tilby lærerutdanning.
Før 2016 var grunnskolelærerutdanningen en fireårig bachelorutdanning. I 2016 ble grunnskolelærerutdanningen endret til en femårig masterutdanning. 7. juni 2016 sendte Kunnskapsdepartementet ved daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut ei pressemelding om endringen.
Følgende står å lese i pressemeldingen: «Kunnskapsdepartementet har fastsatt en ny rammeplan som legger føringene for innholdet i den femårige lærerutdanningen. Neste generasjon lærere vil få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb.» Masterutdanningen ble innført høsten 2017.
Utdanningene skal forankres i forskningsaktive fagmiljø. Det er ikke noe høyskoler eller universiteter kan velge. Det er et krav.
Studietilsynsforskriften, som gjelder utdanningskvalitet i høyere utdanning – både for høyskoler og universiteter – stiller betydelig høyere krav til fagmiljøet i en masterutdanning enn i en bachelorutdanning. Følgende står blant annet i forskriftens kap. 2, § 2-3 under «Krav til fagmiljø»:
«For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 prosent med professor- eller dosentkompetanse». Kravene til kompetanse i en bachelorutdanning er slik: «For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse». Følgende står også: «Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå».
For Nord universitet betyr dette at vi er i gang med et betydelig kompetanseløft blant våre ansatte for å øke førstestillingskompetansen og professor- og dosentkompetansen. Helt konkret betyr det at mange hos oss tar doktorgrad for å få førstestillingskompetanse. Et slikt løp tar minimum tre år. Tilsvarende har vi mange som er i kvalifiseringsløp for å oppnå professor- eller dosentkompetanse. Dette tar også tid.
Dette er ikke noe vi kan velge. Hvis vi ikke følger kravene som stilles til kvalitet, deriblant kravet til fagmiljøet, så kan vi ikke drive utdanning. Igjen må det gjentas: Dette kravet stilles både til høyskoler og til universiteter.
I masterutdanningene for grunnskolelærer tilbyr vi hele valgviften av fag – det vil si skolefagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag, musikk, samfunnsfag, kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), kunst og handverk og kroppsøving samt spesialpedagogikk. Det gjør vi for å svare ut kommunenes behov for faglig kompetanse til fremtidige lærere, samt for å kunne tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud i regionen vår. Det som er avgjørende for at vi skal kunne tilby alle fagene i valgviften, er at vi har nok studenter, et sterkt fagmiljø innenfor undervisning og forskning i hvert enkelt fag, samt at vi har økonomi til å tilby det.
Les også: Her er fire grafer som viser problemene til Nord universitet
I «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning står følgende under akkreditering av mastergradsstudier kap. 3 § 3-2: «Mastergradsstudiet skal ha et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudet. Fagmiljøet skal dekke fag og emner som studietilbudet består av. De ansatte i fagmiljøet skal ha relevant kompetanse».
I rektors rapport om studiestedsstruktur svarer vi på endringene som har skjedd i universitets- og høyskolesektoren, og kravene som stilles til oss. Fusjonsplattformen ble skrevet i 2015. Etter at fusjonsplattformen ble skrevet, har grunnskolelærerutdanningen blitt masterutdanning, kravene til kvalitet er skjerpet og rammebetingelsene har endret seg.
Hvis vi i tiden fremover skal innfri kravene til fagmiljø, krav til studiemiljø og regionens behov for lærere, så er det tvingende nødvendig å samle forskningen og utdanningen i større og sterkere fagmiljø.
Det handler om faglig kraft til utvikling. Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden. Og det handler om å disponere økonomiske midler slik at vi kan vri dem fra drift av bygninger til faglig utvikling.
Regionene våre trenger lærere og barnehagelærere. Da er det vårt samfunnsansvar å sørge for at vi leverer det regionene trenger.
