Publisert 30. april 2019 kl. 16:10
Tirdag møttes styret ved Nord universitet på Værnes. På sakslisten sto blant annet de kontroversielle forslagene til endring av universitetets studiestruktur. Blant annet er studiestedene i Nesna og Sandnessjøen foreslått lagt ned.
Men før saken ble behandlet, kom beskjeden om at Iselin Nybø (V) i siste liten hadde sendt et brev til styret om saken.
Styremedlem Espen Ingvar Leirset reagerer på brevet. Under møtet sa han at han tror budskapet oppfattes som «veldig overraskende og veldig kontroversielt» internt i organisasjonen.
– Jeg synes et brev med uklare forumleringer, som kommer en halvtime før styret skal starte møtet, er en dårlig måte å styre landets høyere utdanningspolitikk på, sier han til Forskerforum.
Styremedlemmene fikk utdelt brevet underveis i styremøtet.
I brevet ber statsråden styret vurdere hvilke konsekvenser en ny studiestruktur kan få for regionen. Nybø minner blant annet om at det er en del av universitetets samfunnsoppdrag å utdanne kandidater som regionen etterspør.
Det er viktig at styret «vurderer hvilke konsekvenser studiestrukturen kan få for andre deler av arbeids- og samfunnslivet, og hvordan behovene kan ivaretas på de stedene som kan få de største endringene», skriver hun. Hun ber styret særlig vurdere hvordan behovene til helseforetakene kan dekkes. Som kjent rekrutterer Sykehuset Namsos mye fra sykepleierutdanningen i Namsos, som er foreslått flyttet til Levanger.
Her kan du lese brevet i sin helhet.
– Brevet viser at styret ikke står fritt til å oppfylle kravene til å være universitet. Brevet, og de andre involveringene fra Nybø, underbygger at man balanserer på en stram politisk linje når man skal gjennom en strukturprosess. Da er det viktig å stable sine bein riktig, sier
Leirset.
Han fortsetter:
– I teorien har jo styret autonomi til å beslutninger om interne forhold, og statsråden skal kun ha overordnede og strategiske føringer. Realiteten er jo annerledes, siden det helt opplagt er politisk interesse og ansvar knyttet til hvordan utdanningsstrukturen her i landet skal se ut.
Han mener dagens system gir en illusjon om at det er styret som bestemmer.
– Det er forskjell mellom liv og lære, kartet stemmer ikke med terrenget. Vi holder oss med en styringsmodell som tilsynelatende gir styret autonomi. Men «at the end of the day» er ikke den autonomien så sterk likevel. I bunn og grunn er et jo statsrådens ansvar. Men da bør hun ta det ansvaret, og ikke bygge opp en illusjon om at dette er styrets ansvar.
Leirset mener en konsekvens av regjeringens styringsmodell er at Kunnskapsdepartementet, Helsedepartementet og andre berørte departementer må gi høringssvar på forslaget fra Nord universitet.
Under styremøtet brukte han formuleringen «mangelfull evne til å ta ansvar for egen politikk».
– Høyskolen i Nord-Trøndelag ble gjort om til universitet etter kraftig press fra regjeringen. Denne struktursaken er en direkte konsekvens av det. Jeg etterlyser politisk vilje til å ta ansvar for de beslutningene man har satt i gang.
