Publisert 16. januar 2020 kl. 12:13
– Vi har brennende spørsmål som ikke kan løses med naturvitenskap. De største uløste spørsmålene er samfunnsvitenskapelige, har Indra Øverland ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) tidligere sagt til Forskerforum.
– Jeg ville heller formulert det på følgende måte: De største uløste spørsmålene kan ikke løses av naturvitenskapen alene, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) under spørretimen i Stortinget 15. januar.
Nybø ble konfrontert av spørsmålsstiller Nina Sandberg, medlem i utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet, på hvorvidt norske forskningsmidler brukes på å løse de mest presserende klimautfordringene og hvor mye som går til samfunnsvitenskapelig forskning.
Bakgrunnen for saken var at Indra Øverland, sammen med Benjamin Sovacool ved University of Sussex, har kartlagt hvordan finansiering av klimaforskning fordeles på ulike fagområder. Av 1,3 billioner amerikanske dollar i forskningsmidler fra 333 finansieringskilder verden over i perioden 1990 til 2018, gikk kun 0,12 prosent til samfunnsvitenskapelig forskning på forhindring av klimaendringer. Naturvitenskapelige og teknologiske fagfelt fikk dermed 770 prosent mer i samme periode.
Nybø ville heller fremheve betydningen av tverrfaglighet.
– Det som kjennetegner store, komplekse samfunnsutfordringer er at de er tverrfaglige av natur. De kan ikke løses bare innenfor ett fagfelt, men i samarbeid mellom flere fagområder, og i samarbeidet mellom akademia, samfunns- og næringslivet, sa Nybø under spørretimen.
Forskerne bak studien som ble tatt opp i spørretimen har brukt et globalt datasett, der Norges forskningsråd også er inkludert. Norge utgjør imidlertid kun en liten del av det kartlagte bildet.
– Nupi-studien handler om den globale forskningsfinansieringen av klima. Norge er en del av dette, men bare en liten del. Norge er på listen blant de ti landene som gir mest til samfunnsvitenskapelig klimaforskning i absolutte tall. Jeg synes det er viktig at vi ikke ser på vår tids største utfordring som noe som kun kan løses alene. Det har vi ikke råd til. Hvis vi skal løse utfordringene, må vi tenke tverrfaglig, sa Nybø.
Ifølge studien stemmer det at Norge er blant landene som gir mest til samfunnsvitenskaplig klimaforskning. Forskerne understreker imidlertid at mye av dette ikke går til forskning på hvordan klimaendringer kan reduseres, men for eksempel til å tilpasse seg klimaendringer.
Ifølge Iselin Nybø bevilget Forskningsrådet rundt 2,1 milliarder kroner til klima, miljø og miljøvennlig energi i 2018.
– Dette omfatter forskning på utvikling av fornybar og miljøvennlig energi, forskning på klimasystem, klimakonsekvenser og klimatilpasning, samt miljøforskning i bred forstand. Rundt 20 prosent av Forskningsrådets totale bevilgninger går til dette. Mellom 2013 og 2018 har andelen bevilgninger til samfunnsvitenskap i den totale porteføljen på disse områdene ligget på rundt ti prosent, tilsvarende 233 millioner kr i 2018.
Det er Forskningsrådet som fordeler forskningsmidler etter prioriteringer gjort av de ulike departementene. Administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen har tidligere uttalt til Forskerforum at satsingen på klimaforskning blir finansiert av Klima- og miljødepartementet og Kunnskapsdepartementet, men at det hadde vært ønskelig med bidrag fra flere departementer.
– Det er Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som er førende for vår felles forskning. Samtidig gjelder sektorprinsippet og at hvert enkelt departement har eierskap til det som forskes på innenfor deres ansvarsområde. Det er grunnleggende for måten vi driver forskning på. Flere departementer er for eksempel involvert i klima, miljø og miljøvennlig energi. Andelen som går til samfunnsvitenskap finansieres av flere departementer, sa Nybø.
Nina Sandberg fra Ap er imidlertid ikke fornøyd med svaret hun fikk fra Iselin Nybø.
– Jeg fikk ikke svar på det jeg spurte om, skriver hun i en e-post.
Ap-politikeren mener en offensiv statsråd burde sørget for at det føres en systematisk oversikt over hva klimaforskningsmidlene går til.
– Klimaendringene er det mest alvorlige problemet vår tid står i, og vi har ikke tid til ikke å bruke forskningsmidlene der de trengs mest. Da er det avgjørende at forskningsministeren vet hvor mye som går til forskning til å forhindre klimaendringer. Det fikk jeg langt fra dokumentert. Nybø gjenga allerede kjente overskriftstall fra Forskningsrådet, og synes å slå seg til ro med at Norge samlet sett bruker mye på samlekategorien «klima, miljø og miljøvennlig energi».
