Publisert 28. oktober 2022 kl. 16:22
Norske forskere bidro til 21 500 vitenskapelige artikler i 2021. Det plasserte Norge på en tredjeplass internasjonalt, målt etter antall publiseringer relativt til innbyggertall. Foran Norge på denne lista ligger kun Sveits og Danmark. Rangeringen kommer fram i Indikatorrapporten 2022, som ble presentert av Norges forskningsråd fredag.
«Bronseplassen» er et steg opp fra forrige rapport, da Norge lå på fjerdeplass internasjonalt.
Målt etter antall siteringer per artikkel, et mål på hvor mye brukt forskningsartiklene er, får norsk forskning en siteringsindeks på 120. Det tilsvarer en litt mer middelmådig 13.-plass blant verdens 43 største forskningsnasjoner.
Det betyr ifølge rapporten at norske artikler med norsk deltagelse ble sitert 20 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Her ligger Norge bak naboland som Danmark og Sverige, men rett foran Finland.
Singapore, Australia og Sveits topper denne statistikken.
Rapporten viser at medisin og helsefag er det desidert største fagområdet i norsk forskning målt etter antall artikler. Det var 13 273 publiseringer i dette fagområdet i 2021, mot 9650 for naturvitenskap og 8983 innen samfunnsvitenskap.
Sammenlignet med et globalt gjennomsnitt har Norge en sterk spesialisering i noen fagområder. Det gjelder områder som geovitenskap og biologi. Også samfunnsvitenskap, psykologi og helsefag står relativt sterkt.
Norge har sammenlignet med andre land relativt få publikasjoner i kjemi, materialvitenskap, matematikk, informatikk og informasjonsvitenskap og biomedisin.
Indikatorrapporten, som er oppsummering av tilstanden i norsk forskning, tyder så langt på at sektoren kom seg gjennom det første året av koronapandemien uten store negative effekter.
− Norge har hatt en sterk vekst i publisert forsking. Dette har foreløpig ikke vært påvirket av pandemien. Vi må imidlertid vente og se hva som som skjer om 2-3 år for å konkludere, sier forsker Fredrik Piro ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Rapporten undersøker også effekten på forskningsinstitusjonene i 2020, som var det første pandemiåret. Samlet innsats i forskning og utvikling (FoU) sto på stedet hvil, og i universitets- og høgskolesektoren var det en nedgang. Årsaken var blant annet at mer arbeidstid gikk med til digital undervisning.
I instituttsektoren greide mange institutter seg godt økonomisk i 2020, blant annet takket være reduserte utgifter. Samtidig måtte mange enten stoppe eller utsette forskningsprosjekter.
I næringslivet ble det samlet sett heller ingen dramatiske utslag på FoU-innsatsen det første pandemiåret, selv om bedriftene i noen sektorer reduserte sine satsinger på området.
