Publisert 17. april 2024 kl. 10:39
«Ingen» vet hvor fjorårets store lønnstillegg i staten ble av. Nå gjør Norsk Tjenestemannslag (NTL) felles sak med Forskerforbundet og slutter seg til kritikk av manglende oversikt over lønnsutvikling i staten. I neste uke starter lønnsforhandlingene.
− Dette må vi finne ut av. Vi hører fra våre tillitsvalgte at staten bruker mye på tillegg lokalt. Vi må vite mer enn det vi vet i dag, sier Barsok til Forskerforum.
Hun mener at noen statlige sektorer og virksomheter må ha hatt hjemme-alene-fest på lønnsfronten i fjor.
Tallene sier at lønnsveksten i staten var på hele 6,4 prosent i fjor. På grunn av høy øvelsesaktivitet fikk ansatte i Forsvaret også i 2023 økt lønn. Men når forsvarsansatte er trukket fra er likevel den samlede lønnsveksten i staten beregnet til 6,0 prosent. Det er høyt over de 5,2 prosent partene ble enige om for ett år siden.
Avhengig av hvordan forhandlingene går, kan dette slå tilbake på alle statsansatte i år. Det såkalte overhenget, tillegg gitt i fjor som får virkning inn i årets oppgjør, er beregnet til hele 2,5 prosent.
Guro Lind, leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio stat, kritiserte i et intervju med Forskerforum nylig staten for manglende oversikt over hvor pengene har blitt av.
LO-forbundet NTL slutter seg til kritikken. I et innlegg på Frifagbevegelse.no viser Barsok til Forskerforums intervju med Lind og sier at hun deler Forskerforbundets bekymring over det som omtales som statlig tallkaos.
Barsok skriver også at NTLs og Forskerforbundets medlemmer «et godt stykke på vei» har felles interesser.
Til Forskerforum sier Barsok at hun håper at det kan komme flere svar på bordet før forhandlingene starter neste uke. Blant annet er det et eget partssammensatt utvalg, Statistikk- og beregningsutvalget i staten (SBU), som har til oppgave å legge fram detaljerte tall for lønnsoppgjøret i staten.
− Fra NTLs side håper vi at det kan gi noen svar. Men vi er bekymret for at staten ikke gjør nok når det gjelder å få fram god nok oversikt. Her har vi felles interesser med både Unio stat og Forskerforbundet, sier NTL-lederen.
Hun mener utilsiktede skjevheter i lønnsdannelsen må identifiseres og rettes opp, og at det er de sentrale lønnsforhandlingene – der fagforeningene har streikerett – som gir best mulighet til dette.
Gjennom å peke på felles interesser med Forskerforbundet bryter Barsok det som har vært trenden de siste to åra, nemlig at Forskerforbundet og NTL ikke har hatt mye godord til overs for hverandre. Unio brøt i 2022 samarbeidet med LO og YS om felles hovedtariffavtale, og Forskerforbundet og NTL er til dels konkurrenter om medlemmer.
− Forskerforbundet og NTL har ikke vært på talefot på en stund. Ønsker dere nå å bedre forholdet gjennom å peke på felles interesser?
− Jeg er ikke enig i premisset om at vi ikke har vært på talefot. Det har blant annet vært samarbeid i ulike partssammensatte grupper i staten de siste to årene. Ansvaret for dagens problemer med skjevfordeling og manglende kontroll ligger hos staten, sier Barsok.
Hun sier at NTL fortsatt ønsker like avtaler i staten. NTL-lederen sier at det vil være bra for arbeidstakerne om fagforbundene kan samarbeide der de kan, samtidig med at noen ulikheter består.
I jakten på de forsvunnede lønnstilleggene retter oppmerksomheten seg mot de såkalte 2.5.3-forhandlingene, der statlige virksomheter kan gi lønnstillegg til ansatte for å sikre kompetanse virksomhetene trenger eller står i fare for å miste.
Disse lønnstilleggene tas av driftsbudsjettene og ikke fra potten som er avsatt i de sentrale forhandlingene. Samtidig beregnes denne lønnsveksten inn i den samlede lønnsveksten i staten og kan gå utover det som gis i sentrale forhandlinger året etter.
I en artikkel i siste utgave av NTL-magasinet kommer det fram at en enkelt etat, skatteetaten, har gitt store lønnstillegg gjennom 2.5.3-forhandlinger. Ifølge bladet ble det i 2023 fordelt 42 millioner kroner ekstra på 860 av etatens ansatte på denne måten.
I tillegg ble det også gitt betydelige tillegg etter bestemmelsen som sier at ansatte kan få vurdert sin lønn på ny etter ett års ansettelse eller overgang fra midlertidig til fast ansettelse.
NTLs egne tillitsvalgte er kritiske til de store tilleggene som er gjort i skatteetaten. Barsok vet ikke hvor stort omfanget er i andre virksomheter.
− Vi frykter at det som har skjedd i skatteetaten ikke er unikt, sier Barsok.
Hun sier at usikkerheten om omfanget av disse tilleggene i seg selv er uheldig inn i forhandlingene.
− Det har noen konsekvenser når noen virksomheter bruker så mye penger utenfor lønnsrammen. Penger brukt i fjor påvirker årets oppgjør, sier Barsok.
Statens personaldirektør Gisle Norheim, som leder lønnsforhandlingene for staten, sier i en epost at staten vil gjøre kjent sine posisjoner når forhandlingene starter i neste uke.
− Vi har ingen fullstendig oversikt over bruken av 2.5.3., men sitter med undersøkelser der mange av virksomhetene i staten har gitt oss opplysninger om bruken i 2023, skriver Norheim.
Han vil av hensyn til forhandlingene ikke opplyse nærmere om dette til Forskerforum nå. Norheim har ikke svart på Forskerforums spørsmål om hvordan staten som arbeidsgiver ser på forholdet mellom det som ble avtalt i ramme for lønnsoppgjøret i fjor, og det som faktisk ble gitt av lønnstillegg.
Artikkelen er oppdatert 18.04.24 klokka 08.15 med kommentar fra statens forhandlingsleder Gisle Norheim.
Les også:
