Publisert 21. november 2019 kl. 09:55
– Nyansatte kommer inn på et ganske høyt lønnsnivå, og ofte høyere enn de som har jobbet lenge i virksomheten. Vi har derfor ønsket å prioritere dem som har lang tjenestetid, forteller Gry Eva Alterskjær, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU.
I mars i skrev Forskerforum om den flate lønnsutviklingen for Forskerforbundets medlemmer. For flere av de store ansattgruppene ved universiteter og høyskoler i staten har de med mange års ansiennitet lik eller til og med noe lavere lønn enn nyansatte. Alterskjær mente dette måtte gjøres noe med.
I slutten av oktober ble lokale forhandlinger i staten gjennomført. Resultatet gir et lønnsløft for de ansatte med lengst ansiennitet ved NTNU og de innfusjonerte høyskolene.
De som er fast ansatt med 12–19 års ansiennitet, får ett ekstra lønnstrinn. For ansatte med minst 20 års ansiennitet går det et skille ved lønnstrinn 82, som tilsvarer 860 300 kroner. Opp til denne grensa er tillegget på to lønnstrinn, mens de som allerede ligger over, får ett lønnstrinn.
– Det handler om kostnadene ved de forskjellige lønnstrinnene. Et lønnstrinn så høyt oppe på tabellen koster mye mer. Det er for at flest mulig skal nyte godt av denne innretningen, forteller Alterskjær.
Ved Universitetet i Bergen forteller hovedtillitsvalgt Steinar Vagstad at problemet med flat lønnsutvikling er gjenkjennelig.
– Vi ser akkurat det samme mønsteret hos oss, men i år var det ikke det vi var ute etter.
Ved flere universiteter var det særlig situasjonen for doktorgradsstipendiatene som fikk oppmerksomhet i forhandlingene. Siden nyansatte doktorgradsstipendiater fikk et lønnsløft fra i år i de sentrale forhandlingene har noen universiteter gått inn for å heve lønnen også til stipendiater som har vært ansatt lenger. Ved UiB kom partene til en løsning med et generelt tillegg til de fleste ansatte, og en særskilt satsing på stipendiater.
– Det er en ny trend at rekrutteringsstillingene får en større andel av pengene som går til lokale forhandlinger. Jeg tror årsaken er at de har vært lønnstapere i mange år. De siste 6-7 årene har de ikke holdt tritt med lønnsutviklingen. Nå har de hatt to gode lønnsoppgjør på rad, og det var på tide, sier Vagstad.
LES OGSÅ: