Publisert 10. januar 2017 kl. 08:13
– Høyere utdanning er blitt en parkeringsplass for ungdom som ikke vet hva de vil, sier informatikkprofessor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen.
Han har undervist siden 1975 og flere ganger ytret seg kritisk om studenters kunnskaper og innsats.
– En ikke ubetydelig del av studentene åpner aldri læreboka. De håper de klarer seg på litt generelle kunnskaper og på å lese forelesningsnotater. Jeg tipper dette kan gjelde så mye som en tredjedel av studentene, jeg hører mange andre klager over dette også, sier han.
Professor Kai A. Olsen gir norske studenter så ørene flagrer. Foto: Høgskolen i Molde
Les også: Kunnskapsministeren vil kreve mer av studentene
Ikke fornøyde med studentenes innsats
Olsen kjenner seg godt igjen i funnene NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) legger frem tirsdag morgen. De har for første gang stilt vitenskapelig ansatte ved norske høyskoler og universiteter ved utvalgte utdanninger 86 spørsmål om hvordan de vurderer kvaliteten i høyere utdanning.
Hadde vi gitt studentene de samme eksamensoppgavene som for 20 år siden, ville de ikke hatt sjans.
Olsen er nok mer negativ enn den jevne underviser. Men i sin av oppsummering av Underviserundersøkelsen 2016 skriver NOKUT at studentenes startforutsetninger er «en av faktorene som [underviserne] generelt sett er minst tilfreds med. Men de er heller ikke spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen».
Da underviserne på en skala fra én til fem vurderte hvor tilfredse de var med studentenes forberedelser til undervisningen, ga hele 48 prosent på bachelornivå studentene verdiene 1 eller 2.
Fra Undervisningsundersøkelsen 2016 (NOKUT)
«At det gis så pass lav score er et signal fra underviserne om at det er betydelig rom for økning av studieinnsatsen, og da særlig på bachelorgradsnivået», heter det i rapporten.
På alle spørsmålene om engasjement og innsats ga lærerne på mastergradsutdanninger noe høyere score enn de på bachelornivå.
Studentene fikk også relativt lav score da underviserne ble bedt om å vurdere deres faglige forutsetninger. Halvparten av respondentene ga bachelorstudentene karakteren tre på en skala fra en til fem. 25 prosent ga studentene karakteren 1 eller 2.
Fra Undervisningsundersøkelsen 2016 (NOKUT)
Les også: Utdanningskvalitet skal prioriteres
Bruker ikke de beste undervisningsmetodene
Et annet funn i undersøkelsen er at mange vitenskapelig ansatte ikke bruker de undervisningsmetodene de selv mener studentene lærer mest av. Gjennomgående mener de at studentene lærer mer av å bli involvert i undervisningen – såkalte studentaktive undervisningsformer – enn lærerstyrt undervisning. Likevel brukes lærerstyrt undervisning mest.
Forelesninger med enveiskommunikasjon er et eksempel på en lærerstyrt aktivitet. Men det får mer preg av en studentaktiv aktivitet hvis underviseren for eksempel lar studentene diskutere spørsmål i grupper og i plenum.
LS = lærerstyrt, SA =studentaktiv, BA = bachelor, MA = master.
Leder Vigdis Vandvik ved Senter for Fremragende Utdanning i Biologi ved Universitetet i Bergen sier at de fant det samme da de stilte samme spørsmål om undervisningsformer til undervisere og studenter i biologi i 2015. Men grunnen til at underviserne likevel foreleser på gamlemåten, henger blant annet sammen med at det er ressurskrevende å legge om undervisningsformen, mener hun.
– Da må man lage en helt annen type undervisningsmateriale og et annet oppsett. Det er en svær jobb. For at folk skal være villige til å gjøre det, trengs ledelsesgrep, tid og ressurser, sier hun.
LES OGSÅ: Det studentane vil ha, er ikkje alltid det dei lærer mest av
–Må fortjene studentens innsats
At studenter er dårlig forberedt, har også å gjøre med undervisningsformen, mener Vandvik.
– Hvis alt likevel blir forklart fra scratch og i detalj, har studenten kastet bort tid ved å forberede seg. Underviseren må gjøre seg fortjent til studentens innsats, sier hun.
Du får ikke engasjerte studenter i en forelesningssal med 500 studenter.
Leder Marianne Andenæs i Norsk Studentorganisasjon (NSO) er enig.
– Du får ikke engasjerte studenter i en forelesningssal med 500 studenter, med mindre du har en foreleser som senker terskelen for å ta ordet. Du skal være ganske tøff for å ta ordet i en forelesningssal med 500 studenter.
Hun synes ikke det faglige nivået er lavt.
– Da ville alle fått kjempedårlige karakterer, og det er ikke tilfelle.
Jobber på Rema
Informatikkprofessor Kai A. Olsen mener mye av problemet er at det er for lett å komme inn på studier. Du kommer ikke til å klare deg som informatikkstudent med en toer i matematikk fra videregående, sier han.
– Veldig mange studenter jobber for dårlig. De starter med dårlige forutsetninger og bruker veldig liten tid på studiet. De jobber på Rema ved siden av, og forsøker å hangle gjennom studiet. Det burde ikke vært mulig å jobbe ved siden av. Hadde vi gitt studentene de samme eksamensoppgavene som for 20 år siden, ville de ikke hatt sjans, mener han.
– Godt fornøyd med studentene
Han ønsker seg mer obligatorisk undervisning og strengere opptakskrav.
Professor Raino Malnes i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo kjenner seg imidlertid ikke igjen i elendighetsbeskrivelsen.
– Og når det gjelder faglige forutsetninger, regner jeg ikke med at de kommer til fagene med altfor mange dype forhåndskunnskaper. Da ville de ikke brydd seg med å ta eksamen i fagene. Jeg synes ikke det mangler noe på interesse eller ballast. Men andre har nok hatt mer uflaks enn meg, tror Malnes.
Les også:
