Av Johanne Landsverk og Julia Loge
Publisert 15. januar 2019 kl. 21:47
– Et mål om 40 vitenskapelig ansatte er ikke i seg selv et godt kriterium å vurdere instituttene på. Derfor kommer jeg ikke til å ta et initiativ til å følge opp dette forslaget, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse 2019.
Statsråden viste til synteserapporten fra Forskningsrådet som kom i november i fjor, og som inneholdt flere forslag til endringer for de basisfinansierte instituttene. Særlig har kravet om å øke antall forskerårsverk ved instituttene ført til sterke reaksjoner, ikke minst ved mindre institutter i regionene.
– Jeg har registrert at en liten del av rapporten har skapt en del bølger. Nemlig et forslag om at det minste antallet forskere et basisfinansiert institutt kan ha, skal løftes fra 20 til 40. Dette størrelseskriteriet fungerer kanskje helt fint for institutter i Oslogryta eller en av de andre store byene. Men instituttene leverer forskning og utredninger til næringslivet og offentlig sektor over hele landet. De er nyttige støttespillere for nærings- og arbeidslivet og viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene, uttalte Nybø.
Til tross for reaksjoner etter at rapporten var på høring, valgte administrasjonen i Forskningsrådet å opprettholde forslaget, men med en presisering om at fagmiljøets robusthet må vurderes, og at det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering om et institutt er stort nok. Da rapporten var oppe i hovedstyret i Forskingsrådet før jul, var det likevel enkelte som mente at kravet om 40 forskerårsverk er formulert for rigid.
Statsråd Nybø sier til Forskerforum at det å øke minstekravene fra 20 til 40 årsverk for institutter med basisfinansiering ikke i seg selv er avgjørende for å få gode utredninger og god forskning fra de ulike instituttene.
– Jeg er veldig fornøyd med at den politiske ledelsen nå ser ut til å avvise forslaget, sier Karl Gunnar Sanda. Foto: Telemarksforsking
– Jeg sier dette allerede nå fordi jeg ser at det der ute har skapt en uro som jeg mener er unødvendig. Men vi skal selvfølgelig se på synteserapporten og ta det med inn i arbeidet med instituttprosjektet, sier hun.
Direktør Karl Gunnar Sanda ved Telemarksforsking er svært glad for at statsråden setter foten ned.
Han har tidligere uttalt at et krav om 40 forskningsårsverk kan bli dramatisk for mange små institutter. Telemarksforsking har i dag 23 forskerårsverk fordelt på 30 forskere.
– Jeg er veldig fornøyd med at politisk ledelse nå ser ut til avvise dette forslaget som jeg synes har vært dårlig begrunnet. Forslaget ville ha bidratt til unødvendig stress ved mange mindre institutter, og jeg synes at 20 forskerårsverk er en fornuftig nedre grense som godt kan beholdes, sier Sanda i en kommentar til Forskerforum.
Administrasjonen i Forskningsrådet har nå levert en justert versjon av synteserapporten med alle høringssvarene til Kunnskapsdepartementet (KD), med en god del anbefalinger til hvordan instituttsektoren bør utvikles videre. Rapporten vil være en del av grunnlagsmaterialet til KD i arbeidet med å utvikle en mer helhetlig instituttpolitikk. Dette arbeidet skal være ferdig til sommeren.
