Av Julia Loge
Publisert 14. januar 2019 kl. 13:54
Kunnskapsdeptartementet er ferdige med den varslede mulighetsstudien som skulle vurdere om universitets- og høyskolesektoren er best mulig rustet til å møte samfunnets forventninger og behov. Arbeidsgruppen så på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høyskoler, og om institusjonene har nødvendig uavhengighet, fleksibilitet og handlingsevne.
Det å gjennomføre en slik mulighetsstudie var en del av Jeløya-plattformen.
Før arbeidet med mulighetsstudien startet, var det en del motstand mot å vurdere om statlige universiteter og høyskoler bør organiseres som foretak, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
– Mulighetsstudien gir en god beskrivelse av dagens organisering og styring av den statlige delen av universitets- og høyskolesektoren. Min konklusjon er at den ikke gir grunnlag for å skulle gå i gang med en foretaksorganisering, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Mulighetsstudien viser at universitetene og høyskolene har utvidete fullmakter og stor grad av frihet. Endringer i tilknytningsform til staten kan på enkelte områder styrke institusjonenes autonomi.
Det er for øvrig uklart om endring i tilknytningsform vil bidra til økt kvalitet eller effektivitet, ifølge departementet.
Dersom det skulle bli aktuelt å skille ut universiteter og høyskoler fra staten og organisere dem på en annen måte, peker mulighetsstudien på at en egen lov, som kan spesialtilpasses statens og institusjonenes behov, er mest hensiktsmessig. Det er også mulig at justeringer eller endringer innenfor dagens system kan bidra til større handlingsrom og fleksibilitet.
– Det pekes på andre og mer hensiktsmessige muligheter, for eksempel ved å gjøre justeringer eller endringer innenfor dagens system. Det er fortsatt viktig for meg å styrke autonomien til universiteter og høyskoler, og jeg vil derfor vurdere de ulike alternativene nærmere og komme tilbake til hvordan de eventuelt bør følges opp, sier Nybø.
«Foretak nei takk» var NTLs budskap 1. mai i fjor. Foto: Julia Loge
I universitetssektoren mente også flere rektorer at regjeringens ønske om økt autonomi var positivt, men at mye kunne gjøres innenfor dagens organisering, slik departementet nå peker på. 3573 personer skrev under på et opprop mot foretaksmodellen.
– Jeg synes det er positivt og at statsråden her har truffet en klok beslutning, sier jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo
Han var én av dem som oppfordret andre i akademia til å si nei til foretaksorganisering, slik de også gjorde da Ryssdal-utvalget foreslo løsrivelse fra staten.
– Studien er veldig tydelig på at det ikke er grunn til å videre med foretaksorganisering, og at begrensninger i autonomi kan fjernes eller reduseres innenfor dagens tilknytningsform, sier han.
Graver sier også at studien viser et av ytterligere ett av poengene fra motstanderne, at European University Association (EUA)s måling av universitetenes autonomi, er lite relevant for å diskutere akademisk frihet i Norge.
– Når man setter seg ned og analyserer hva som er hensiktsmessige tiltak, så vil man jo nødvendigvis havne på de konklusjonene som mulighetsstudien har havnet på, konstaterer Graver.
Et sentralt poeng for dem som ønsket en løsrivelse fra staten, har vært at universiteter og andre statlige organer ikke kan ta opp lån til nybygg og oppussing. Det er et av punktene i studien.
– Arbeidsgruppen er klart negativ, uavhengig av organisasjonsform, sier Graver og fortsetter: – Så lenge universitetene er del av statlig sektor så mener de det er irrasjonelt av staten å ta opp lån i markedet, fordi det er dyrere enn å bruke av egen kapital.
Arbeidsgruppen viser også til at hvis universiteter og høyskoler får ta opp lån, vil det flytte investeringer ut av statens prioriteringer, det vil gå ut over handlingsregelen og svekke Stortingets styring over investeringer.
Jeløya-erklæringens åpning for foretaksmodell høstet lite politisk støtte. LO sa tidlig nei, Unio mente det skulle være unødvendig med en utredning, NSO-lederen håpet på studentopprør og de politiske partiene fra Kristelig Folkeparti til Rødt sa nei. I juni i fjor meldte også Arbeiderpartiet at de ikke ønsket en foretaksmodell.
– Det er ikke overraskende at de trekker et dårlig forslag, sier Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning.
– Det er bra at regjeringen legger vekk forslaget om foretaksorganisering av universiteter og høyskoler. Det har skapt masse unødig uro i sektoren, sier Sandberg.
I universitetssektoren mente også flere rektorer at ønsket om økt autonomi var positivt, men at mye kunne gjøres innenfor dagens organisering, slik departementet nå peker på. 3573 personer skrev under på et opprop mot foretaksmodellen.
